Virkeligheten som ikke føles virkelig gjør meg rastløs, usikker, og utrygg

Jeg fulgte nylig med statsministerens spørretime direktesendt på facebook. Det burde jeg kanskje ikke ha gjort. Jeg ba henne innstendig om å svare på spørsmål kring psykisk helse. Om at jeg er redd liv vil gå tapt, og det ikke kun på grunn av corona. Jeg fikk dessverre ikke noe svar. Det var derimot mange som ba om fullstendig portforbud en stund her i landet. Uten å overdrive så vil det være mitt største mareritt. Og jeg tror jeg er villig til å havne i fengsel hvis et slikt tiltak skulle inntre. Jeg er heldig som har et hjem, ja. Men pga psykiske utfordringer føler jeg meg ikke trygg i mitt eget hus. Derfor oppsøker jeg kafeer. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å være sosial. Derfor er jeg som regel alltid ute. For å se andre mennesker. For å søke etter trygghet.

Dette er borte for meg i disse dager, og jeg kjenner usikkerhet og utrygghet vokse. Jeg er rett og slett livredd.

Eneste virkelige pauser jeg får er når jeg sover. Er det ikke rart? Hvordan man får alle slags evner i drømme. Hvordan man kan fly i søvne, men ikke i våken tilstand. I søvne kan vi ha alle slags krefter. Det er litt rart. Litt fint. Litt trist. Og litt magisk. Men så er det ikke alltid så lett å skille mellom drøm og virkelighet. Og kanskje særlig ikke i disse tider. Disse drømmene, og denne virkeligheten (som ikke føles virkelig) gjør meg rastløs. I søvne, men også i våken tilstand.

En klok dame sa en gang følgende til meg – Fortiden får vi ikke gjort noe med, og fremtiden vet vi lite om, så det eneste vi har er det som er her og nå. Denne setningen, disse ordene, spilles stadig om igjen i hodet mitt. For det er jo så sant. Det eneste vi har er nettopp her og nå. Øyeblikkene vi må leve i mens de skjer. Det kan kanskje være lett å bli bitter over en vond fortid, eller å grue seg over en potensiell vanskelig fremtid. Men tiden går. Tid er dyrebart. Og plutselig finnes ikke lenger her og nå.

La oss heller glede oss over gode minner, så lenge vi husker dem. Og la oss skape noen nye. Jeg er av den oppfatningen at jeg tror det gjør oss bedre i stand til å kunne skape nye gode øyeblikk. Og kanskje til og med litt bedre rustet til å takle det som skjer her og nå.

Det kan være jeg tar feil, men jeg tror gode ting, gode tanker, og gode stunder, avler flere gode øyeblikk. Litt som at tankens kraft styrer retningen. Gode tanker tiltrekker seg flere gode tanker. For da er det det som kommer i fokus. Med det sagt så finnes det jo ting vi mennesker ikke kan styre. Selv ikke med tankens kraft. Som sykdom og dødsfall. Det er en del av livet. Og denne pandemien som herjer nå er av det mer ekstreme. Dessverre.

Tankens kraft kan kanskje ikke bekjempe corona i seg selv, men den kan styre mye annet. Om vi bare setter inn det ekstra giret. For det finnes. I oss alle.

Selv om vi kan styre mye i øyeblikket her og nå, så tror jeg at det er like viktig å tillate oss å kjenne på det vonde. På det som er sårt. I disse tider må vi kunne romme alle slags følelser. Rastløshet. Ensomhet. Frustrasjon. Irritasjon. Tillat deg selv å gråte om du føler for det. Men like viktig vil det være å le. Så om du klarer – gjør det og.

Jeg bruker ofte humor. Selv i de mørkeste stunder. Men nå ler jeg ikke så mye lenger. Det er ingenting jeg ønsker meg mer enn en vanlig hverdag igjen. Med den lille tryggheten jeg tross alt kan finne der.

3 kommentarer
    1. Å gå på kafé eller sitte på en benk ute er fin terapi. Det er beroligende å se på andre mennesker som går fram og tilbake og gjøre sitt. Men den siste uka er noe endret. Jeg får ikke det samme roen av å gå ute og føler ikke det samme fellesskapet med de menneskene som går forbi, slik jeg gjorde før. Det er som at det har dukket opp et slør mellom meg og dem, nå som alle skal holde avstand og sørge for å ikke spre smitte. Menneskelig kontakt med venner er blitt redusert til todimensjonale bilder på en dataskjerm. Uvirkelighetsfølelsen kommer og det er skremmende. Og utryggheten. Vil jeg får hjelp hvis jeg skulle trenge det? Eller står alle alene nå, hver for seg?

      Jeg deler din bekymring og håper virkelig vi slipper at samfunnet blir stengt på den måten at vi ikke får gå ut. Det virker som en utrolig stor risiko å ta med tanke på mennesker som har slitt med psykisk sykdom før, men også med tanke på alle de som med dette vil møte psykisk sykdom for første gang.

      <3

    2. Enig med deg Eline. Mange av tiltakene mot corona-viruset virker lite gjennomtenkte og vil antagelig gjøre mer skade enn gagn.

    3. Hei Eline!

      Jeg føler akkurat det samme.. Jeg bor i Frankrike og her er det full lockdown. I går kveld hadde jeg vanskeligheter for å sovne, fordi jeg plutselig kjente på en frykt og utrygghet. Men i dag våknet jeg til sol og en skikkelig livsglede, hvor jeg som en som bedriver klatring har sommerfugler i magen fordi jeg vet at fjellveggen er tørr og at hvis det hadde vært vanlige tider, kunne jeg vært ute og drevet med det jeg elsker aller mest. Men sånn er det ikke… Så derfor blir det med en joggetur idag også er jeg så heldig at jeg kan gjøre yoga ute i hagen…
      Uansett, er så enig i det du skriver. Vi må kjenne på de vonde tankene, fordi hvis vi ikke tillater oss det, så tror jeg det samler seg opp inni oss.. Også tror jeg det også hjelper masse å tenke positivt. Vi får se framover.
      Det er uansett utrolig flott at du skriver. Og er veldig glad for at du gjør det. Vi er mange psykisk syke som ikke har tilgang til det som gjør oss godt lenger… Jeg tror du har rett i at mange liv kommer til å gå tapt og ikke på grunn av corona. Denne tiden blir vanskelig å komme seg igjennom. Men vi får se positivt på det. Tenk på alt det vi lærer av dette. Hvor mye vi kommer til å sette pris på friheten når vi får den tilbake. Uansett er jeg skuffet over at dette ikke blir tatt hensyn til og at spørsmålet ditt ble ignorert…
      Jeg håper at du fortsetter å skrive. Gleder meg alltid til neste innlegg… Dette er den eneste bloggen i hele verden jeg vil lese. Inntil videre, hold ut, det blir lysere tider!

      Klem Camilla

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg