Var det kaffe eller champagne jeg hadde til frokost?

Det føles som om jeg gjør noe ulovlig. Men jeg sitter bare på kafé og drikke kaffe. Pakken med sigaretter er selvfølgelig med. Den svake whiskey-stemmen min er et bevis på at jeg har røkt som en skorstein den siste tiden. Jeg burde nok holdt meg hjemme. Noen sa jeg burde det. Men noen sa også at det kommer til å gå bra.

Jeg kan ikke slippe taket. Ikke nå. En penn og en rød notatbok er alt jeg trenger. Eller har jeg glemt noe? Det føles som om jeg overser noe. Bevisst eller ubevisst. Men jeg skal klare dette. Kanskje det blir på hvite knoker. Eller kanskje det går lekende lett. Jeg er åpen for å bli positivt overrasket. Alltid.

Jeg vil være min egen bekreftelse. Redd? Ikke nå lenger. Frykten slipper taket. Kontrollen også. Nei, jeg er ikke redd. Men ikke modig heller. Som en kriminell har jeg brutt meg ut av huset. Ofret min egen kontroll for en kopp kaffe og et par sigaretter i friluft. For det skulle ikke være nødvendig å gjemme seg. Bak vegger av uttrygghet. Bak en lås av frykt.

Det er litt som om jeg skal lette fra bakken. Var det kaffe eller champagne jeg hadde til frokost i dag? Spiller det noen rolle? Enn så lenge sitter jeg her. I kjent stil med mørke dråper i koppen og med en Marlboro mellom fingrene.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg