Uansett hvilket bein jeg hadde stått opp med i dag, så ville det ikke ha vært det rette

Du ser så molefonken ut, sa mamma.

Molefonken, tenkte jeg. Fortsatt stirrende ut luften. Sikkert akkurat passe molefonkent. Det er et godt ord. På mange måter. Molefonken. Bare legg det i munnen din. Smak på litt på det. Tygg litt på det.

I følge den norske bokmålsordboka er molefonken bare et annet ord for nedstemt. Eller trist.

Det er på mange måter et godt ord. Kanskje ser jeg litt molefonken ut. Kanskje har jeg også grunner til det. Når jeg tenker meg om, så har jeg det. Men jeg finner likevel glede over at det finnes et slikt godt ord. Et ord som dekker hvordan jeg faktisk har det. Dessuten er jeg nok litt over gjennomsnittet opptatt av, og glad i, gamle ord og uttrykk.

Det er sjelden jeg blir glad av å høre at jeg ser trist eller nedstemt ut. Men akkurat i dag var det det jeg trengte. Akkurat i dag trengte jeg molefonken. For akkurat i dag tillater jeg meg selv å være molefonken.

Kan du ikke smile litt da? Spør mamma. Prøv å se litt glad ut liksom, fortsetter hun.

Jeg skulle så inderlig ha presset frem et smil. Et av de ekte. Men det er rett og slett litt vanskelig. Jeg våknet opp til sildrende regn på vinduet i dag. Det passet bra, tenkte jeg. Det står i stil til humøret mitt.

Molefonken. Regn. Sur kaffe. Synd, trist, leit, tenkte jeg. Så fyrte jeg opp sigaretten i feil ende. Jeg er sikker på jeg har røkt mer gift i dagen enn ellers. Men det måtte vel bare skje en gang det og.

Dagen i dag minner meg rett og slett litt om musikktimene til Knut (60) da jeg gikk i 5.klasse. Vi sto på rekke og rad, og var alle pent nødt til å synge følgende i kor:

”Det var en lørdags morgen han skulle dra av sted, men da han kom til trappen så snublet han og gled. Han rullet og han rullet, den stakkars stakkars mann. Og han fikk hull i hodet sitt, og brakk en hjørnetann”.

Jeg syns jeg ser mannen som rullet nedover trappen og brakk sin hjørnetann. Tipper han også så passe molefonken ut.

Jeg er fullstendig klar over at det er lørdag. Men dagens høydepunkt var definitivt da jeg hang opp alle de svarte trusene mine.

Hva var ditt høydepunkt i dag?

2 kommentarer
    1. “Molefonken”. Slik skulle de se ut de flotte damene som ble malt av kjente malere i Frankrike. Var de triste, eller skulle de være slik. De hadde kanskje ingen grunn til å være glade? Men jeg tror at hvis du hadde oppmuntret dem litt oh sagt dem et sannhetsord om hva livet kunne by på, så…… Ja, da hadde de kanskje ikke blitt malt. Ja, men vi trenger vel begge deler. Trenger det triste og leie for å sette pris på det motsatte. Musikk er en god ting. Det taler rett til hjertet går ikke veien om hjernen og intellektet. Bruk musikken så mye du kan.

      Besta

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg