To fremmede mennesker i en park

En ettermiddag i slutten av august. Jeg er nysgjerrig. På alt vi deler. I denne stund. Skyggen. Den som kryper etter oss. Gresset. Det vi begge hviler på. De felles meterne vi har mellom oss. Av samme grunn. Sigarettene vi røyker. De som balanseres mellom fingrene våres. Den samme himmelen over hodene. Lyset som elegant trenger gjennom skyene.

Hva bor i deg? Hvem er du? Hvor kommer du fra? Og hvorfor er akkurat du akkurat her akkurat nå?

For i dette øyeblikk deler vi mer enn jeg hadde trodd fremmede mennesker kunne dele. Så kanskje er vi ikke fremmede likevel.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg