Sulten på livet

Blomsterkjolen er byttet ut med joggedressen. Og gladmusikken med melankolske strofer. Jeg kan se regnet treffe vinduene mine. Og for å sette stemningen skikkelig synger jeg med på de tristeste partiene. Værsyk? De siste dagene har jeg lengte sånn etter lavere temperaturer og regn, men når det først kom så ble det liksom ikke helt som jeg hadde forestilt meg. Som tatt ut av en romantisk komedie sitter jeg nå ved vinduskarmen. Lytter til trist musikk. Og gråter litt innimellom. Det må til innimellom. Hvertfall for meg.


Foto: Hedda Marie Westlin

Det får meg til å tenke på forventninger. Jeg kan ha masse forventninger. Men når tiden går og ingenting skjer på utsiden, fortsetter innsiden å spinne. Dette er helt normalt. Men er det ikke litt sånn at sjansen for å bli skuffet kan øke hvis man har masse forventninger. Sannsynlighetsregning er ikke min sterkeste side, men erfaringene jeg har gjort meg tilsier at det er noe i det. Men det er vel forskjell på å forvente noe, og på å håpe på noe. Nå er jeg litt over snittet opptatt av ord og betydninger, men jeg tror du skjønner greia.

Jeg skulle ønske jeg var en litt mer avslappet type, en som kunne ta ting litt mer som de kom. Men det vet vi alle at jeg ikke er. Likevel liker jeg ikke tanken på at jeg muligens forventer for mye. Av livet. Av andre. Ikke minst av meg selv. Min bestemor, sier at man aldri blir ferdig utlært. At man alltid utvikler seg, alltid lærer nye ting. Ikke så dum hun altså. Det gir meg håp hvertfall. Ting som virker vanskelig i dag, kanskje til og med umulig, vil mulig falle på plass etterhvert. Hvis man går inn for det. Og er det en liten semi-mulighet der, så fortsetter jeg å håpe. Kanskje må grunnstammen være på plass før man kan gro videre. Jeg tror det. At man trenger en trygghet i bunn, for å tørre å ta i mot endringer. For å tørre å våge.

Jeg vil påstå at jeg har en slags trygg grunnstamme nå. Ergo, er jeg klar for endringer. Jeg ønsker å våge. For etter så mange år kjenner jeg endelig at jeg er sulten på livet. Det skulle vel bare mangle at jeg hadde noen forventninger nå. Noe annet ville kanskje vært litt rart. Likevel ønsker jeg å bli mer bevisst i hva jeg forventer av meg selv og av andre. Men, det er lov å håpe.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg