Som glitterlim på fargepapp

Du vet det kanskje ikke, men du redder livet mitt.

På grunn av deg puster jeg.

Sånn med magen.

Du vet det kanskje ikke, men sammen med deg ler jeg.

På ekte.

Sånn langt ned i magen.

Det føles godt.

Samtidig skremmer det meg.

Men det går an å føle på det gode oppi det vonde, ikke sant?

Du vet det kanskje ikke, men hadde du vært en melodi så hadde du vært en Sundfør-låt.

Og det betyr mye, for meg.

Jeg kjenner det godt.

Sånn langt ned i magen.

Jeg blir varm. Og kald.

Det er sommerfugler og støvkorn overalt.

Jeg blir kvalm. Litt skremt.

Men det er på den gode måten.

Som glitterlim på fargepapp.

Det må liksom bare bli bra.

For du vet at minus og minus blir pluss.

Du vet det kanskje ikke, men om vi var et regnestykke ville svaret alltid hatt to streker under seg.

Om minus og minus blir pluss for alltid, eller om det bare er for et øyeblikk, det spiller ingen rolle.

For du er du. Og det er så uendelig mye mer enn bra nok.

Du vet kanskje ikke, men vi har møttes før.

Kanskje i et annet liv, kanskje i en drøm.

Men det spiller ingen rolle.

For som glitterlim på fargepapp så hører du hjemme mitt liv.

4 kommentarer

Siste innlegg