Singelkurv, tamponger, og is

La meg bare understreke at dette innlegget ikke er noen kontaktannonse.

Jeg tok meg selv i å flørte en gang i sommer. Dette skjer såpass sjeldent at jeg kan feste det til både tid og sted. Jeg vet ikke helt om det var bevisst fra min side. Vet vel ikke heller helt om det kan kategoriseres som flørting. Det ble kanskje mer et desperat forsøk på å få bekreftelse i en eller annen form fra et annet menneske.

Planen var å selge sykkelen min. Jeg hadde lagt ut annonse på Finn.no. Tenkte å få rundt 200 kr for den. Det jeg ikke var forberedt på var hvor kjekk mannen som til slutt kom for å hente sykkelen var. Da han åpnet munnen ble jeg bare stående å fikle med det blomstrete skjørtet mitt. Jeg tror han forsøkte å gi meg den 200-lappen, men jeg fniste det bare bort. Sa noe om at sykkelen tross alt var litt ødelagt, litt sånn som meg selv.

Jeg hadde nok håpet på en respons i form av litt fnisende latter tilbake. Men den kjekke mannen takken for seg, tok med seg sykkelen og gikk.

Og jeg lurer på hvorfor jeg fremdeles er singel.

I går kveld fikk jeg akutt lyst på is. I og med at butikken ligger 10 meter unna døren min var det en lett beslutning å ta. Jeg var ikke akkurat stivpyntet, men leppestiften var på. Da jeg kom inn i butikken så jeg for første gang singelkurvene. Jeg bestemte meg for å gi dette fenomenet et forsøk, uten aning om hva jeg gikk til.

På handlelisten min sto følgende: dopapir, tamponger, bind, is.

Jeg fylte opp singelkurven min med mine singelvarer, og ventet i spenning. Etter noe som føltes som en evighet, kjente jeg at jeg hadde stått lenge nok og vugget mellom chips-hylla og sjokoladen. Jeg vurderte et øyeblikk å ta med meg singelkurven ut og hjem. Det ville kanskje vært litt rart, men igjen – jeg er jo litt rar. Pleier som regel ikke være så opptatt av hva som er rart og ikke. Men kanskje er det nettopp derfor jeg fremdeles er singel.

Uansett singelkurv eller ei – jeg er like singel som før denne handleturen. Om mulig, kanskje enda mer.

Ofte beskriver jeg meg selv som en 80-åring i en 28 år gammel kropp. Ikke bare fordi jeg liker kryssord og kamferdrops, også fordi jeg har levd et liv. Men jeg befinner meg altså midt i 20-årene uansett hvordan jeg føler det. Mange omtaler denne tiden som glansbildeårene. Vel, mitt liv er alt annet enn et glansbilde.

La meg male et bilde for dere. I dag er det lørdag. Jeg startet dagen litt før klokken 6 med å gråte oppi restene av bøtten med is som jeg kjøpte i går, med singelkurven. Jeg sier ikke dette for å få sympati, det er rett og slett bare en beskrivelse av min virkelighet. Siden tårene-i-bøtten-med-karamell-is-situasjonen jeg hadde i dag morges har jeg klart både å kle på meg og å sminke meg. Men jeg roper ikke akkurat hurra for det.

Jeg kan ikke noe for det. Jeg tar meg selv daglig i å sammenligne meg med andre. Det popper opp bilder av de tre B’ene overalt. Bryllup, boligkjøp, og babyer. Jeg har jo evnen til å kunne glede meg over andres vegne. Heldigvis. Men jeg må innrømme at jeg speiler disse bildene til mitt eget liv.

Får sånn helt ærlig – jeg vil også ha de tre B’ene. Bryllup, boligkjøp, og baby. Tror jeg da. Kanskje ikke akkurat i dag, men sånn på sikt. Og jeg skulle så inderlig ønske at de også lå i mine kort. I min fremtid. Men det er jeg redd det ikke gjør.

Med fare for å høres ut som den gretne 80 år gamle damen jeg føler meg som, så er jeg litt misunnelig. Ikke sjalu. Men misunnelig. Jeg har alltid ønsket meg et A4-liv, men er redd det raknet allerede ved fødselen.

Men i stede for å bruke tid og energi på å sammenligne meg med det rundt, vil jeg bruke resten av dagen i dag på å gå litt inn i meg selv. For hvem bestemte egentlig at et A4-liv skulle inneholde de tre B’ene? Hvem bestemte at livet skulle bestå av bryllup, boligkjøp, og babyer, for at det skal være vellykket?

Kanskje er ikke jeg og mitt liv skapt for dette. Kanskje ønsker jeg dette fordi samfunnet sier det. Men hva vil jeg? Sånn egentlig? Sånn innerst inne?

Dette skal jeg bruke litt tid på i dag, mens jeg spiser resten av bøtten med is og ser på Stjernekamp på NRK i både ullsokker og joggebukse. Hvis jeg holder meg våken så lenge da.

Hilsen Eline (80)

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg