Siden sist

Siden sist har jeg feiret bursdagen min. Ganske så heftig også. Vi snakker vafler og brus. Både venner og familie var til stede på min 28-årsdag. Og det beste av alt var at jeg fikk feire nesten hele dagen utenfor sykehuset.

Siden sist har jeg vært på skrivekurs. Egentlig var dette et kurs kun ment for ansatte på sykehuset, men på et fiffig vis fikk jeg også innpass, og det kunne ikke ha passet meg bedre.

Siden sist har jeg fått avlyst en tur til New York. Sykehuset mener jeg ikke er klar for en slik tur enda, og har derfor avlyst reisen. Jeg ble veldig lei meg. Men heldigvis er det noe som heter både reiseforsikring og legeerklæring. Og ja, New York forsvinner ikke med det første.

Siden sist har jeg spist ute på restaurant med min beste Roy. Av forskjellige grunner er det ikke ofte jeg gjør dette, men sist søndag spiste vi ute, og det var helt nydelig.

Siden sist har jeg gått ca 171.000 skritt. De som kjenner meg godt vet jo hvor mye jeg elsker å gå. Jeg har null problemer med å gå 20-30.000 skritt per dag. I dette tidspunktet har jeg heldigvis fått gått en del selv om jeg fremdeles er innlagt. Jeg har kanskje ikke nådd noen personlig rekord, men 171.000 skritt på en uke vil jeg si er ganske bra.

Siden sist har jeg hørt mye på musikk. Awake av Fay Wildhagen, Bad Guy av Billie Eilish, og Obsessed av Ina Wroldsen har alle gått på repeat. Og det på full guffe. Det er rart hva musikk kan gjøre med oss. Med humøret. Jeg for min del bruker ofte musikk som terapi, og ofte kan det gi bedre effekt enn sobril.

Siden sist har jeg spist ca 10 stk croissant. Det er kanskje imponerende i seg selv, men selv om jeg klarer å skrive det riktig betyr ikke det at jeg klarer å uttale denne saftigheten. Men godt er det.

Siden sist har det kommet en sak om meg på NRK.no. Jeg legger ved linken: https://P3.no/pa-leting/ . Her er info om meg, om hvorfor jeg er med i NRK-serien Sinnssykt, og litt om hva schizoaffektiv lidelse er.

2 kommentarer
    1. Gratulerer med 28! Hurra!

      Siden sist, har jeg skrevet mye men gått mindre. Jeg liker også å gå, men jeg går helst med kameraet og føler meg også litt utilpass sammen med personal hvis jeg ikke kjenner dem så godt. Jeg har også avlyst ting jeg har lyst til. Men de forsvinner ikke helt. De lever der i verden, i en slags parallell verden kanskje. Nå føler jeg meg litt euforisk, på en dag som har vært alt annet enn munter. Det tror jeg personalet vil skrive under på her jeg sitter og er “utilnærmelig”. Men jeg får prøve å la de få sjansen til å hjelpe meg. Jeg trenger bare en liten pause.

      Siden sist, har jeg hørt mye musikk. Ja, musikk er terapi. Jeg har lagt min elsk på Levi Henriksen Legge meg ned å vente. Kanskje ikke så munter, men utrolig sterk og vakker.

      Siden sist, slenger jeg på noen smil. Fordi jeg nyter våren og er takknemlig. For våren. For livet. På tross av alt.

      Ønsker deg en god onsdagskveld. Jeg skal se på Kveld hos Kloppen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg