Prinsessa på tur i skogen

Lørdag. Ny dag. Nye muligheter. Nye eventyr. Det er ikke ofte jeg står opp med begge beina på rett plass. Men i dag har vært en slik dag. Jeg spratt opp av sengen, og kunne nesten ikke vente med å ta på meg turklærne. For i dag har jeg nemlig vært i skogen. Nærmere bestemt Nordmarka. Jeg kan ydmykt skryte av 24.000 tilbakelagte skritt. Og det kjennes så godt så godt.

Jeg kan nesten ikke huske sist jeg plantet føttene mine i skogen. Det må ha vært vinter. Og det vil jo si en hel årstid siden. Til å være Villmarkens Datter, så er det ganske dårlig av meg. For tenk at kun en liten tur med t-banen kan få meg til en helt annen verden. Fine eviggrønne trær. Vakker fuglesang. Og stille vann. Ukjente stier, som jeg en gang kjente bedre enn meg selv ventet på meg i dag.

Sommeren 2017 var sommeren jeg tilbragte mer tid ute i marka enn inne. Jeg fikk rett og slett blod på tann. Gikk til innkjøp av både gapahuk, liggeunderlag, sovepose, og hengekøye. Friskus Skår. Og til å være ganske så fersk i gamet, syns jeg selv at jeg imponerte stort. Jeg glemmer aldri min første natt ute i skogen. Med kun et liggeunderlag og sovepose lå jeg rett på bakken. Under åpen himmel. Det var helt magisk. Jeg ble vekket av en frosk og et par nysgjerrige ender.

Med jord under neglene og med kvister i håret. Ganske så stor kontrast til livet mitt hjemme på Majorstuen. Og kun en liten tur med t-banen skiller altså disse to verdenene. Den mestringsfølelsen jeg våknet med kan ikke sammenlignes med noe annet. Det er noe helt eget med skogens magi. Og den kraftige påminnelsen fikk jeg altså idag.

Nå sitter jeg igjen med godfølelsen i både skrotten og knotten. Noe som er sjelden vare i disse tider. Så, det nytes. Jeg kjenner hver eneste celle i kroppen har jobbet. Tenk naturen har en slik kraft. Tenk at litt frisk luft og et uvant terreng kan gi meg slik glede. Også er det helt gratis.

Om du bor i Oslo-området eller ei, og kanskje har lyst på en tur i skog og mark med et blidt fjes, så er jeg gjerne med.

Slenger ved et bilde av meg fra tidlig 90-tallet. Villmarkens datter med Villmarkens far. I ført rosa tyllskjørt. En gang prinsesse – alltid prinsesse.

1 kommentar
    1. Vakre bilder. Vakre observasjoner. Jeg føler, hører, ser med deg. Var det virkelig så masse fine hvitveis. Herlig å kunne nyte naturen som du gjør. Det gjør nok underverker. Flott å se deg i pakt med naturen.

      Besta

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg