PAUSE.

Jeg skal forsøke å være klar som en klokke nå. I 2016 startet jeg denne bloggen. Min klare hjertesak har vært, og er fremdeles psykisk helse. Og med tiden har jeg opparbeidet en stemme. Jeg har frontet åpenhet rundt både oppturer og nedturer. Denne plattformen har vært mitt fristed. Mitt kreative rom. Et rom hvor jeg har kunnet kombinere to fine ting:

1) Åpenhet rundt psykisk helse
2) Skriving

I det siste har flere uttrykt bekymring for meg og for min psykiske helse. Med grunn. Jeg har ikke vært helt meg selv, ikke helt på plass, også kjent som litt vel frynsete. Jeg setter enormt pris på gode ord, velmenende råd, hjerter, og alle tomler opp. Tusen takk!

Målet mitt har siden en septemberdag i 2016 vært å bryte ned tabuer ved min åpenhet. Jeg vil si at vi sammen har kommet et godt stykke på vei. Men det er nok fremdeles et stykke igjen. Den kampen er jeg langt fra ferdig med. Men til og med åpenheten selv trenger pauser innimellom. Dette er min måte å sette litt grenser på. En måte ta vare på meg selv og min egen psyke.

Jeg kommer til å fortsette skrivingen. For pennen jeg balanserer mellom fingrene mine er på mange måter min ekstra lunge. Den samme pennen er fremdeles mitt sterkeste verktøy. Men kanskje er det ikke alt internett trenger å se. Jeg er bare et menneske jeg og, og i mennesker gjør feil. Ganske mange og faktisk. Det er en del av det å leve.

Derfor tar jeg en pause fra bloggen på ubestemt tid. Jeg kommer nok tilbake. En eller annen dag, i en eller annen form. Kanskje sterkere enn noensinne. Men i mellomtiden skal mitt hovedprosjekt være å ta vare på meg selv, og på min egen psykiske helse. Jeg håper inderlig at du som leser disse linjene forsøker på det samme.

Masse kjærleik fra Eline

0 kommentarer

Siste innlegg