Gårsdagen ble bedre enn jeg kunne drømt om. Til å være midt i en pandemi ble min 30-årsdag en dag jeg aldri vil glemme. Faktisk også en liten vekker, takket være vakre mennesker rundt meg. Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner!
Jeg våknet til frokost levert på døren. Plutselig var all mulig godsaker på bordet mitt. Jeg fikk også storfint besøk. – Noe som gjorde så godt at jeg kommer til å leve lenge på det. Kanskje til og med 30 år til. Jeg kan ikke huske sist leiligheten var fylt med godt selskap, og så mye deilig mat og drikke. Det rørte meg faktisk skikkelig da det virkelig så ut som et selskap her i heimen. Sjelden syn i disse tider.
Mulig det er denne halvveis-til-60-krisen som har tatt litt overhånd. For jeg våknet i dag med et håp og en motivasjon det er lenge siden jeg har kjent på. Og dette vinduet skal jeg virkelig benytte meg av. Jeg kjenner meg klar for å leve hver dag fremover som om det skulle vært den siste. Det er på høyt tid å ta litt flere sjanser, til å sette litt høyere mål, og til å drømme litt større. Jeg vil ikke lenger være fanget i egen kropp, i eget hode. Det må bli en slutt på mitt eget diktatur.
«Dagen i dag er morgendagen du drømte om i går.» Kinesisk visdomsord.
Alle mennesker fortjener å ha et godt liv, uansett alder. Og «alle» inkluderer da også meg selv. Jeg fortjener å ha det så bra som mulig. Jeg fortjener gode ting. Jeg fortjener å drømme. – Og det gjør du óg.
Jeg pleier å si jeg ikke er så opptatt av bursdager. At jeg helst ønsker de skal gå forbi i stillet. Det er nok en liten løgn. Som mange andre, setter også jeg pris på hyggelig oppmerksomhet for at jeg eksisterer. Nå hadde jeg jo gruet meg litt til bikke 30. Men nå som jeg er på den andre siden så føles det ganske fint. Jeg er jo faktisk heldig som er blitt såpass «gammel». Er den noe denne pandemien har lært meg så er det å ikke ta livet for gitt.
Hilsen Eline (30)