På jakt etter trygghet

Solen skinner i dag. Det nærmer seg en ny årstid. Heldigvis. Jeg startet derfor dagen i dag på jakt etter hestehov.🌼 Hestehov ja. Vårens sikreste tegn. Selveste tegnet på håpet. Noe vi alle kan trenge mer eller mindre av i disse tider. Jeg fant ingen hestehov i dag. Men det betyr ikke at de ikke finnes. Kanskje er det når man slutter å lete at de dukker opp.🌼

Hvis man sier en ting høyt mange nok ganger, blir det tilslutt en sannhet da? 

«Jeg er trygg. Jeg er trygg. Jeg er trygg.» Det er jo en spennende hypotese. Og om det er noe i det, så skal jeg jammen teste det ut. Høres kanskje simpelt ut. Men kanskje er det litt enkelt og litt vanskelig på samme tid. Og kanskje vil det kreve litt tålmodighet. Personlig eier jeg lite tålmodighet, men jeg er ekstremt god på å vente. En artig liten kombo der. Men en kombo som kommer godt med. Hvis det er slik at selv det mest umulige kan være mulig (noe jeg tror) så er det definitivt verdt å vente på.🌼

I det siste har et bestemt spørsmål surret rundt i hodet mitt. Har jeg fokusert så mye på ønsket om trygghet at det har gjort meg utrygg?! 

Men hva er egentlig trygghet? 

Hva som oppleves som trygghet for oss mennesker vil nok variere fra person til person. Det er også forskjell på ytre og indre trygghet. Jeg er privilegert på mange måter. Jeg har trygge ytre rammer. Mange har ikke det. For meg er det den indre tryggheten jeg så sterkt søker. Men jeg tror jeg har gått meg litt vill blant all søkingen. Dessuten, selv om jeg ikke finner indre trygghet, selv om jeg ikke kan kjenne på den, eller ta på den, så betyr ikke det at den ikke finnes. Som hestehoven dukker den kanskje opp når jeg slutter å lete.🌼

Ønsket mitt er jo å kunne komme dit hvor jeg er trygg nok i meg selv, at det ikke spiller noen rolle hvor jeg befinner meg, eller hvem jeg er sammen med. 

I årevis har fylt side opp og side ned i notatbøker. Bokstaver har blitt til ord. Og ord har blitt til setninger. Og nå sitter jeg her med en haug av notatbøker, fulle av alle slags tanker og følelser. Psykologen min spurte hva jeg skulle gjøre med alle disse bøkene. I en fleipete tone sa jeg at jeg skulle brenne de. Eller, det var kanskje ikke fleip. Jeg vet ikke helt. Uansett. Det er blitt en tradisjon for meg at jeg starter hver ny notatbok med å skrive ned mål. Ting jeg ønsker å oppnå. Større og mindre ting. Men øverst på listen står alltid «trygghet» i store bokstaver. 

Det slo meg nå at jeg kanskje skal omformulere målene mine litt. Kanskje skal jeg også være såpass vill at jeg stryker ordet trygghet. Men jeg må jo finne et mål som kan erstatte det. For kanskje, bare kanskje, vil tryggheten jeg så sterkt søker falle på plass om jeg starter i en annen ende.🌼

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg