Paljetter og ny terapeut

Solen er på vei til å titte frem. Jeg står og røyker under ett av mange røyking-forbudt-skilt. Det er overalt. Jeg står rett utenfor Oslo S. Fri flyt av mennesker i alle aldre, fasonger, og farger.

Jeg hører på musikk. Av en eller annen grunn har jeg spilt den serbiske vinnerlåta i MGP. Den fra 2007. Den har gått på repeat de siste 30 minuttene. Ikke snakker jeg serbisk særlig godt selv, så det er relativt få ord jeg forstår. Egentlig ingen. Molitva, synger hun. Men jeg hører stemmen, jeg hører melodien. Og jeg forstår litt likevel.

Alvor. Desperasjon. Tristhet. Og jeg kan relatere litt likevel.

Man behøver ikke bestandig snakke samme språk for å forstå at budskapet er viktig.

Det får meg til å tenke på situasjonen jeg selv står oppi nå. Denne bytte-terapeut-situasjonen.

De sier jeg er på god vei i behandlingen. At jeg har kommet langt. Og at jeg stadig gjør fremskritt. Jeg føler jeg må begynne helt på nytt igjen. Som om jeg var litt uheldig med terningene og dessverre må rykke tilbake til start.

Men mitt liv er alt annet enn et stigespill. Heldigvis. Eller, dessverre. Jeg kan ikke bare kaste terningen på nytt og håpe på en sekser. Livet mitt er litt mer komplisert enn som så.

Jeg kjenner jeg har radaren ute. Skepsis-brillene er på. Problemet er bare at jeg ser dårlig med disse brillene. I utgangspunktet har jeg jo perfekt syn. Det sa hvertfall optikeren sist jeg sjekket. Da burde det da være unødvendig med slike briller. Men jeg prøver nok bare å beskytte meg.

Man må kanskje ta noen sjanser her i livet. Ta noen. Og gi noen. Gjør man ikke det tror jeg man kan gå glipp av mye. Potensielt fine ting.

Og kanskje snakker vi ikke samme språk helt i starten. Men det får være ok. Budskapet er der likevel. Og det er viktig.

Vi må kanskje bare lytte litt ekstra med øynene.

Jeg nynner med til sangen. Smådanser litt til rytmen. Det vil si, jeg vugger frem og tilbake i en ca 5 meters radius.

Hver gang den kvinnestemmen når den høyeste tonen, den med full kraft, så venter jeg bare på at vinden skal treffe håret mitt. For det er det eneste jeg mangler nå.

Og paljetter da.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg