Ofte stilte spørsmål – medisiner, møtet med Erna Solberg, TV-programmet «Sinnssykt» +++

Siden bloggens oppstart i 2016 har mye skjedd. Ikke bare med meg og mitt liv. Men også med tanke på åpenheten rundt psykisk helse i samfunnet. Det hender ofte at jeg får spørsmål fra lesere. Som regel er de relatert til psykiatri. Men også ofte om helt andre ting. Det som jeg syns er gøy er at det er spørsmål som går igjen. Jeg har derfor dedikert et helt eget innlegg til disse spørsmålene.

Hvilke medisiner tar du?

Dette er kanskje det spørsmålet jeg får oftest. Jeg kan jo forstå at folk er nysgerrige. Mange syns kanskje ikke det er noe problem å snakke åpent om hvilke medisiner de tar. Vel, for meg er det vanskelig. Jeg ser på det som noe svært personlig. En privatsak. Ofte søker folk medisinske råd hos meg. Til det vil jeg si følgende. Jeg er ingen lege. Men jeg vet at vi er alle ulike, både fysiologisk og mentalt. Og hvilke medisiner som eventuelt fungerer for meg, er langt fra sikkert at ville fungert for andre. Selv de med samme problematikk. Det jeg også kan si er at det i mitt tilfelle har måttet en del prøving og feiling til, før vi har kommet dit vi er i dag.

Hvordan var det å treffe Erna Solberg?

I 2016 fikk jeg min første kronikk på trykk i Dagsavisen. Den ble lest av mange. Til og med av statsministeren. Jeg glemmer aldri telefonen jeg fikk fra statsministerens kontor. Var helt sikker på at det var kødd. Få dager senere satt jeg side om side med Erna, og andre engasjerte mennesker, og diskuterte forbedringsmuligheter i norsk psykisk helsevern. Slikt glemmer man ikke så lett. Det gjorde stort inntrykk på meg at nettopp min stemme ble hørt.

Hvor er den blå kjolen fra?

Jeg må innrømme at selv om jeg er langt fra en rosablogg, så er jeg godt over middels opptatt av klær. Jeg liker rett og slett å pynte meg. Så jeg blir faktisk glad og litt smigret når folk spør meg hvor bestemte klesplagg er fra. Denne kjolen er nok min favoritt. Den er kjøpt på Message. En butikk i Bogstadveien.

Angrer du på åpenheten din?

Det enkle svaret her er NEI. Det mer nyanserte svaret kommer snart i et eget innlegg. Det jeg kan si noe om er at jeg ofte kan bli litt usikker på meg selv i møte med nye mennesker. For hva om de har lest alt jeg hat skrevet. Hva om de har googlet meg. Jeg er nok dessverre redd for forutinntatte holdninger. Selv om jeg liker å tro det beste om folk. Dessuten så vet jeg jo så inderlig godt at jeg er mer enn psykiatri.

Hvordan var det å være med i TV-programmet «Sinnssykt»?

I overgangen 2018/2019 deltok jeg i innspillingen av programmet «Sinnssykt», som kom på skjermen våren 2019. Serien ligger på NRKs nett-TV fremdeles. For liten siden kom jeg over et klipp fra programmet. Det er fremdeles litt uvirkelig å tenke på. Men min opplevelse av å delta var veldig fin. Tematikken var svært viktig. Og jeg har kun fått fine tilbakemeldinger i etterkant. Jeg følte meg også godt ivaretatt av temaet som fulgte meg opp. Det er jo litt rart å se seg selv på TV. Ikke minst å høre sin egen stemme. Men jeg angrer overhodet ikke på min deltagelse. Det har også fått meg i kontakt med fine, flotte mennesker som jeg ellers ikke ville ha møtt.

Hvordan var det å bytte til ny behandler etter så lang tid?

Da jeg skrev at jeg skulle bytte behandler etter 5 år skapte det enormt med engasjement. Det var mange som sendte meg melding i dne tiden. Noe som gjorde både godt og vondt. Godt, fordi jeg ikke var alene om å føle på hvor vanskelig det var. Men vondt, fordi så mange hadde svært negative opplevelser. For min del har det å bytte behandler vært positivt. Et nytt menneske bringer med seg nye perspektiver. Og i mitt tilfelle har dette nye perspektivet gitt meg mye. Jeg har lært så mye. Blant annet at det er viktig å gi nye mennesker, nye hjelpere en sjanse.

Hvor har du tatt tatoveringene dine?

På Timeless tattoo, i pilestredet her i Oslo. Gir de min varmeste anmeldelse. Null spons.

Hva inspirerer deg til å skrive?

Jeg har alltid vært glad i å skrive. Norsk var favorittfaget mitt på skolen. Jeg henter det meste av min inspirasjon fra andre mennesker. Fra alt det som skjer mellom oss. Jeg finner nok også, som mange andre, inspirasjon fra musikk, reiser, og naturen.

Hvordan klarer du å være så positiv og full av håp?

Dette gjør meg så glad. At min positivitet og mitt håp kan skinne igjennom tekstene mine og nå ut til lesere. Jeg vet ikke om jeg har noe godt svar på det. Annet enn at jeg har vært svært heldig med tanke på hjelpere jeg har møtt oppigjennom. Mennesker som har lært meg mye om godhet. Mennesker som har gitt meg nye perspektiver på ting.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg