Modig

***Trigger warning***

I 2008 var jeg 17 år gammel. Full av usikkerhet. Noen måneder inn i året hadde jeg min siste dag på barnevernsinstutisjonen jeg bodde på. Det er mye jeg har fortrengt fra den tiden. Men dette glemmer jeg aldri.

Et kort formet som en blomst. Og inni blomsten stod ett ord. Modig. Kortet, det var til meg.

Det foregår nok mye rart i barnevernet. Det har jeg selv fått oppleve. Men den diskusjonen tar jeg siden. For meg ble oppholdet på den siste institusjonen jeg bodde på et vendepunkt. Da jeg kom dit var det eneste som kom ut av munnen min «vet ikke». Jeg gråt meg til søvn hver eneste natt. Og jeg knuste glass, som jeg brukte til å skade meg selv med. Arrene på armene mine bærer jeg fremdeles. Da jeg dro derfra hadde jeg tørket tårene, med litt hjelp. Jeg hadde fått påfyll. Av omsorg. Av håp. Og her sitter jeg, 13 år senere, og lurer på om de menneskene som jobbet der er klar over hva det har betydd for meg.

Jeg sendte derfor en mail til styreren ved institusjonen. Uvitende om at stedet fremdeles eksisterer.

Hei, jeg vet ikke hvem jeg når frem til ved å sende denne mailen. Men jeg prøver. Mitt navn er Eline Skår. I en periode i 2008 bodde jeg på … ungdomshjem. I dag er jeg 30 år gammel, og bor for meg selv i Oslo. Som 17-åring var livet mitt svært vanskelig. Hos dere opplevde jeg voksne mennesker som ville meg vel over tid. Jeg opplevde genuin optimisme og håp på mine vegne. På mange måter var mitt opphold på … et vendepunkt i mitt liv. Og jeg vet ikke navnene på hvem jeg i dag skal takke for nettopp det. Den tiden jeg var hos dere gjorde dype inntrykk på meg. Jeg lærte meg å se håp og godhet, ikke bare i meg selv, men også hos mennesker rundt meg. Jeg kan huske at jeg omtrent ikke ville flytte. Uansett hvem jeg når ut til med denne mailen, så håper jeg at jeg får frem noe viktig. Jobben folk gjør på slike plasser gjør inntrykk. Det skaper håp og endring. Og i mitt tilfelle, tror jeg faktisk det har reddet liv. Takk.

Og jeg fikk svar. Jeg ble svært rørt da de skrev tilbake at de husket meg. Jeg kunne også se et lite PS. Hvor det stod følgende: «Det ser ut til at du fremdeles er modig».

Siden 2008 har jeg ofte fått høre hvor tøff jeg virker. Faktisk er det mange som beskriver meg som uredd og modig. Jeg skal ikke dra det så langt som å si at skinnet bedrar. For jeg vet selv at jeg er tøff på mange områder. Men den siste tiden har jeg følt meg alt annet enn modig. Jeg har ligget i fosterstilling og synes synd på meg selv. Men ingen kan vel være alt til en hver tid. En klok person sa en gang til meg at selv om det er best å leve her og nå, så er det noen ganger verdt tiden å se litt tilbake. Ikke for å dyrke det vonde, men for å se utviklingen. Vi mennesker er i konstant endring. Jeg er ingen solskinnshistorie. Jeg er vel heller et bevis på at mennesker trenger andre mennesker.

Jeg har vært igjennom mye. Selvskading, innleggelser, barnevernet, spiseproblematikk +++. Og jeg har fått til mye på egenhånd. I dag kan jeg med hevet hode si at jeg er stolt av staheten min. Den har tross alt ført meg langt. Likevel hadde jeg nok aldri klart alt dette uten en heiagjeng. Endringer skjer hele tiden. Men skal man få til gode varige endringer så må man ønske det selv. Det krever stahet, styrke, og mot. Som jo er egenskaper jeg har.

Så er jeg kanskje litt modig likevel.

3 kommentarer
    1. Hei kjære Eline, jeg husker det stedet og de folkene som var der. Veldig solide folk og husker også hvor godt og bra det var for deg.

    2. Du er en av de tøffeste jeg vet om. Og jeg heier veldig på deg 🙌🥰 Ha ei så god påske som du kan ❤🌷Hilsen jente, 47 år

    3. Hei!
      Så fint du skriver både om fortiden din og behandling din. Flott å lese at unge får den hjelpen de trenger, og blir litt mer rusta til det litt tøffe voksenlivet.
      Ønsker deg masse lykke videre.
      Stå på videre, du er modig!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg