Mine siste dager i 20-årene

Hvordan skal du tilbringe dine siste dager i 20-årene? Var det noen som spurte meg. Hadde vedkommende spurt meg som 19-åring ville nok svaret ha vært annerledes enn det er i dag.

Jeg syns tiden bare går fortere og fortere. Det er nesten så det er litt ekkelt. For det føles som om 20-årsdagen min var i går. Jeg bestilte sushi, og sa til stefaren min (som aldri før hadde spist sushi) at han trygt kunne spise det grønne, for det var jo bare ertepuré. Som 20-åring bodde jeg alene i Kongsberg, tok ferdig videregående og hadde deltidsjobb samtidig. Det virker så fjernt nå, likevel så nært. Lite visste jeg hva jeg hadde i vente. 20-årene mine har stort sett blitt tilbragt på psykiatriske instutisjoner. Høye heler har blitt erstattet med sykehus-sokker, og champagnen med piller og Antibac. Hadde jeg visst som 19-åring hva som ventet meg tror jeg ikke at jeg ville ha blitt 30 engang. Men nå nærmer altså dagen seg.

Som en slags semi-mini-midtlivs-krise slår det meg at jeg hverken har jobb, hus, eller barn. Det er nok til å kunne rive av meg håret. Men jeg gjør ikke det. For jeg lever.

Det er først de senere årene at jeg har luktet på selvstendighet, selvkontroll, og frihet. Og det lukter ganske godt. Selv midt i en pandemi kan jeg si at livet mitt bare blir bedre og bedre. «Glansbildeårene» er nå over. Og godt er kanskje det. Jeg ønsker den ekstra magen og de flotte smilerynkene velkommen. Kanskje får jeg den berømte pepperkverna. Men jeg blir tryggere på meg selv og i meg selv, med årene. Heldigvis. Med eller uten pepperkvern.

1 kommentar
    1. Gratulerer.

      Helt enig at tiden går litt ekkelt fort.

      Men jeg også er veldig fornøyd med å være levende selv uten hus, barn eller jobb.

      Har forsåvidt jobb.. men var vært betalt permittert siden oktober.. Så jobber ikke. Kjøpte.meg valp fordi det ble så tomt. Og.fordi jeg har ønsket meg det lenge.

      Men har planer om å flytte hjem til Norge. Og da må jeg jo si opp jobben her i Frankrike. Noe som kanskje ikke er så lurt i disse tider..

      Men jeg tror jeg vil hjem.

      Uansett, de små seirene!!! De feires.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg