Mens vi venter

Lyset. De korte dagene. Den friske vinterluften. Den som bærer magien videre til neste dag. Magien ja. Den som også bærer meg videre. Til neste dag. Koppen med kaffe. Håp i hver eneste dråpe. De jeg varmer meg på. Mye er likt. Likevel er mye annerledes. Vi venter på noe godt. Troen er kanskje der. Håpet også. Men noe mangler. Og julen min i år kommer til å bli helt spesiell.

Julen er på mange måter en vakker tid. Men det er viktig å huske på at for mange er den like vanskelig som den er vakker. For hvordan bevare varmen og det gode når man har mistet en nær? Døden er en like naturlig del av livet som det å leve. Men hvordan bevare en tro og et håp på noe godt når limet er borte? Vi kan varme oss med dråper med kaffe og med hjemmestrikkede ullgensere. Men det som varmer mest er kanskje gode minner. Og de finnes det mange av. Heldigvis.

En stor og vond forandring i livet. Men julen kommer likevel. Mye er som bestandig, men noe mangler. Mye er likt og annerledes på en og samme tid. Og helt ærlig så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Ting som tidligere betydde noe, har mistet sin betydning. Ting som føltes viktig før, føles ikke lenger viktig.

På bildet under er jeg iført kåpen og skoene til min mormor. Jeg bærer det med stolthet, og ikke minst med savn. Parfymen hennes sitter også på. Til og med røyken hennes er mellom fingrene mine. (Den skal forresten kuttes ned på over nyttår. Men alt til sin tid).

Foto: Heidi Marie Bauer

Likevel venter jeg på noe godt. Troen er der. Håpet også. Men er det nok? Kanskje. Kanskje ikke. Det vil tiden vise. Mens vi venter varmer jeg meg på minnene. Og på kjærligheten som fremdeles bor i hjertet mitt.

Mens vi venter. På det gode, på varmen, på magien, må vi ta vare på hverandre. Vi mennesker trenger andre mennesker. Noen ganger trenger vi at andre bærer både tro og håp for oss. For det kan være tungt å bære alene. Kanskje må vi lytte med øynene. Kanskje må vi tenke med hjertet. <3

En jul uten limet kan bli annerledes. En tid hvor forventninger, tro, og håp, møter en tøffere virkelighet. Men julen kommer uansett. Det vil ikke hjelpe å løpe, rømme, eller flykte. Julen kommer uansett. Men den går også over. Det vet vi. Og snart venter et helt nytt år. Måtte det nye året bringe tro, håp, og gode ting for oss alle. Og la oss skape gode minner. For før vi vet det er øyeblikkene over.

Det er lov å ha det vondt. Akkurat som det er lov til å ha det godt. Selv om noen nær har gått bort, så er det lov til å kjenne på glede uten dårlig samvittighet. Jeg har ikke før nå forstått hva det menes når folk sier at savnet blir forsterket under høytider. Men nå er jeg altså her. Mine tanker går ut til deg som har mistet noen, og som nå kanskje går en tung tid i møte. Du er ikke alene!

Ikke vær redd for å strekke ut en hånd. Eller for å be om hjelp. Vær så god mot deg selv som du klarer, så skal jeg prøve på det samme. Det krever kanskje en ekstra porsjon med mot. Men det er verdt det. Du er verdt det!

Det finnes ingen fasit på hvordan man skal håndtere julen. Dessverre. Eller heldigvis. Men det kommer bedre tider. For livet går opp og ned. Men mens vi venter… Er det viktig å ta vare på oss selv, og på de rundt oss.

God jul! Ta vare <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg