Lytte med øynene

Hun sto der. Langs den hvite veggen. Hun var kald. Redd. Alene. Men med mange rundt seg. Hun sa ingenting. Klarte ikke. Orket ikke. Turte ikke. Det ristet i beina. Hun åpnet munnen. Tok sats. Men det kom ingen lyd.

Blikket hennes skrek. Hendene hennes ropte.

Hadde de bare lyttet. Med øynene.

Noen ganger roper stillheten. På den måten at det nesten er umulig å ikke høre.

Det skjærer i ørene. Svir i øynene.

Noen ganger forteller stillheten mer enn ord. Vi må bare lytte. Med øynene.

Hun sto der. Langs den hvite veggen. Så kald. Så redd. Så alene. Men med så mange rundt seg. Tårene hennes ba om hjelp. De forknytte nevene hennes skrek stopp.

Hadde de bare lyttet. Med øynene.

For blikket hennes skrek. Og hendene hennes ropte.

Stillheten kan bråke. På den måten at noen holder seg for ørene. Noen holder seg før øynene. Vil ikke se. Vil ikke høre. Noen ganger bråker stillheten så jævlig at noen ikke orker å lytte.

Hverken med øynene eller med hjertet.

Lytter du med øynene?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg