LIVETS UNBRAKO

Om du er på jakt etter mer syting, negativitet, og håpløshet – se vekk. Om du derimot, som meg, trenger mer påfyll av verktøy og håp – fortsett å lese!

Gårdagens innlegg ble litt vel mørkt, til å være meg. Vi har alle lov til å «syte» litt nå. Vi er rett og slett nødt til å tømme oss litt. Fortelle om de negative følelsene vi har knyttet til pandemien. Gjør vi ikke det tror jeg det kan gå riktig galt. For ingen klarer å være positive hele tiden. I såfall er det svært påklistret og lite genuint. Jeg klarer hvertfall ikke det. Åpenbart. Men det hjelper ingen at jeg bader i selvmedlidenhet. Minst av alt meg selv. Dagens innlegg er derfor et forsøk på å reparere litt. Jeg skriver dette først og fremst for min egen del. Såpass ærlig kan jeg være. For mitt eget ego trenger jeg nå en skikkelig trøste-onsdag.

Tusen takk for tilbakemeldinger på sørgestunden min i går forresten. Jammen er det flere som har ristet godt i verktøykassen sin nå. Og folk deler. Noen leser bøker, og finner gode pauser i det. For det er noe med å komme litt ut av sitt eget hode. Jeg fikk også tips om å lytte til podcast, lære et nytt språk, eller lage en ny matrett. Flere nevner naturen. Å gå lengre turer er jo balsam for sjelen. Jeg skal ikke komme med pekefingeren, gi bastante råd, eller si hva som er rett eller galt å gjøre. Men jeg syns det er noe fint ved å slenge ute tips og triks.

Dagen i dag startet med P3 morgen på badet. Dagens første låt gjorde meg helt varm inn til beinet. Sett på Nightcall av London Grammar. Du vil ikke angre. Akkurat passe melankolsk. Musikk må være mitt sterkeste verktøy. En slags unbrako-nøkkel. Du vet de nøklene du får fra IKEA. Ser helt like ut, men passer til så mange ulike utfordringer. Livets unbrako – musikk. Til begravelser og bursdager, som til høytider og hverdags.

I det siste tror jeg at jeg har undervurdert musikkens kraft. Derfor er jeg glad radioen i dag klarte å minne meg på den. En av de få fordelene med å bo alene, slik jeg gjør, må vel være at det å synge med musikken uten noen form for skam. Dette gjør jeg hver eneste dag. Fra morgen til kveld. Og siden jeg har sluttet å røyke har jeg også gått fra en litt feminin Kaptein-Sabeltann-stemme til en mer Sissel-Kyrkjebø-light. Frem til nå har jeg tatt lydene som kommer ut av munnen min for gitt. Men vet du egentlig hva som skjer når vi synger? For det første lurer vi språk inn i hjernen. For det andre utløses det hormoner. Av det gode slaget. Selv kjenner jeg at jeg blir både gladere og roligere. Det er vinn-vinn.

Livets unbrako. Hvilken sang skal du synge i dag?

1 kommentar
    1. ååå elsker dette<3 du har virkelig et talent for sang<3<3 må det få stråååle ut sånn det var ment å skinne<3<3<3

      jeg hører på Lauren Daigle "You say" og hennes nye sang "Hold on to me". Hun har så mange bra sanger! "Look Up Child", "Still Rolling Stones"

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg