Litt (mye) filosofi på morgenkvisten

I skrivende stund sitter jeg bøyd over datamaskinen. Beina mine kveiler seg rundt hverandre, og fingrene danser ivrig over tastaturet. Jeg våknet nemlig svært brått med en idé. Mulig jeg drømte, men plutselig datt et navn ned i hodet mitt. Hans Skjervheim.

Har du hørt om han? Et kjapt søk på internettet, og jeg fant ut av at han var en norsk filosof. Døde i 1999. Skjervheim var opptatt av hvordan vi mennesker møter andre. Noen som kanskje er noe av det mest spennende jeg vet om. Det mellommenneskelige. Han skrev boken «Deltakar og tilskodar og andre essayes». Og her ringte det ei bjelle hos meg. I 2013 studerte jeg til å bli sosionom. Det var min drøm, før jeg fikk alvorlige helseutfordringer. Det aller første arbeidskravet jeg hadde som student var i faget, vitenskapsteori, og handlet i all hovedsak om å forstå Hans Skjervheim sin filosofi. Litt sprøtt, at jeg 7 år senere våkner en natt med han i hodet mitt. Tilfeldig?

Jeg håper jeg ikke har mistet deg allerede. Tematikken kan kanskje virke tørt for noen. Men jeg insisterer på at du fortsetter å henge med. Jeg har nemlig et lite håp om at mitt engasjement kan smitte litt over på deg som leser. Med det i mente skal jeg forsøke å bruke et forståelig språk. Jeg ble fristet til å bla i arkivet. Der fant jeg arbeidskravet som jeg, etter mye svette og tårer, leverte inn høsten 2013. 7 sider proppet av akademisk språk. Det var såvidt jeg forstod min egen tekst. Jeg har nå skrelt vekk vitenskapsteoretiske begrep, i et forsøk på å bryte det litt ned. Skjervheim var som meg, også opptatt av språket. Det er tross alt det som skiller oss fra andre levende vesener.

Hans Skjervheim utviklet en teori som han kalte en treleddet relasjon. (Også kjent som en triadisk modell). Teorien gikk ut på at i møte med andre mennesker har en relasjon hvor man deler noe sammen. Skjervheim forklarte dette som et forhold mellom den andre, meg, og saksforholdet (en sentral filosofisk størrelse). Tre sentrale enheter som møtes i en praktisk situasjon. Da jeg studerte i 2013 fikk vi ofte høre hvor viktig det var å se personen i situasjonen. Litt utrolig at det tok meg 7 år å forstå dette. Heller sent enn aldri si.

For å vise en treleddet relasjon enda tydeligere vil jeg skissere en toleddet relasjon. Her har man to mennesker som snakker med hverandre. Ikke opptatt av hva som blir sagt, men at det blir sagt noe.

Altså er det, som Skjervheim påpekte, forskjell på å forklare og å forstå. Det er ikke alltid lett å holde bevisstheten med tanke på hvordan vi møter andre i ulike situasjoner. Men vi har valg. Og vi har evnen til å engasjere oss. Det kan være overraskende lett å gå inn fella hvor man definerer andre mennesker på grunn av en påstand. Jeg vet at jeg selv har gjort/gjør det, men en god start er alltid å bli mer bevisst. Jeg vet jo også så inderlig godt hvordan det kan oppleves å bli definert av andre. Personlig syns jeg det er ganske så ubehagelig. Som et slags angrep på meg og min frihet. Som om andre gjør min mening, om til meg, og om til noe uforanderlig. Dette har jeg kjent en del på i ulike møter i psykisk helsevern. Det kan være fort gjort å bli definert ut i fra utsagn og handlinger. Du sa … ergo er du… Derfor er jeg så glad for at Hans Skjervheim dukket opp i hodet mitt igjen. Han sin filosofiske teori tror jeg vi i 2020 kan hente lærdom av.

Uansett hvor man befinner seg, uansett hvem du er, uansett hvor du kommer fra – Skal vi møte mennesker på en god måte må vi også se på situasjonen mennesket befinner seg i.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg