Litt hummer og kanari

Hummer og kanari. Etter min mening et særdeles godt norsk uttrykk. For deg som kanskje ikke vet det betyr er uttrykket en blanding av likt og ulikt. Litt som et godt etablert kollektiv.

Først og fremst et forsøk på en gladnyhet. Dagen her bringer ca 4 minutter og 12 sekunder med mer lys. Et klart bevis på at vi går mot lysere tider. Jeg er nok kanskje ikke alene om å syns tiden går litt trått. Men folkens, det finnes håp. Det må vi ikke glemme. Jeg befinner meg på et punkt nå hvor jeg må få orden på livet mitt, igjen. Jeg har klart det før, så hvorfor skulle jeg ikke klare det igjen? Men i hvilken ende skal en starte? Hittil i dag har jeg klart å dusje. Neste gjøremål som står for tur er å bytte lyspærer i heimen. Jeg trenger all det lyset jeg kan få nemlig. En dusj og et par bytter av lyspærer skal man ikke undervurdere. Det finnes nemlig mye mestring i små trivielle ting. Jeg tar det jeg får akkurat nå.

Klatrer meg sakte men sikkert opp igjen. Hva gjør du om du har vært en tur nede i den berømte kjelleren? Jeg tror ikke man skal kimse av å gjøre gode ting for en selv. Som å ta vare på de gode rutinene. Som søvn, mat, aktiviteter, og en akkurat passe balanse mellom de tingene. Sånn som jeg misliker ordet balanse. Misliker det nesten like mye som ordet stabil. Hva søren betyr det egentlig. Og hvor skal man finne slik balanse og stabilitet? Tidligere har jeg skrevet om å finne ting å se frem til. Det er også et godt sted å starte. I tillegg til en dusj og å skifte lyspærer. Jeg ser nå frem til å gjøre de vanlige tingene igjen. Som å gå turer, som å gå på kafe, som å treffe folk. Uten å føle at det feiler meg noe. Uten å kjenne stirrende øyne i nakken. Det hele sitter vel mest på innsiden min. Og jeg vet med sikkerhet at de aller fleste mennesker har mer en nok med seg selv.

Fra hummer til litt mer kanari. Jeg så igjennom Spotify, på den listen hvor de sangene jeg har spilt mest den siste tiden. Og der fant jeg mye rart. Hva forteller egentlig musikksmak om folk. På listen min finner vi alt fra den serbiske vinneren av Eurovison 2007, ABBA, litt Pocahontas, Phil Collins og trommene hans, Les Miserable, og såklart dronningen Susanne Sundfør. Blandet drops med andre ord. Musikkens kraft altså. For meg spiller det fint liten rolle hva som er på topplisten. Musikk for meg er et internasjonalt språk. Jeg mener, når selv serbisk musikk gir meg trøst, håp, og styrke. Har null snøring om hva den dama synger om, men jeg kjenner kraften langt inne i hjerterota. Maria Serifovic heter hun, og låta – Molitva, for speiselt interesserte.

Tilbake til hummer igjen. Som også kan kalles et salgs livsprosjekt. Eller i bestemt form – Livsprosjektet. Litt tilbake i tid snakket jeg en del med en psykologspesialist. Hun var opptatt av dette livsprosjektet. At det skulle være mitt, og bare mitt. At jeg kunne ønske og drømme for fremtiden min. For det er nemlig aldri for sent å få et godt liv. Man må bare finne ut av hva man ønsker å fylle det med. Min 30-årsdag nærmer seg med stormskritt. Ikke at jeg gruer meg spesielt. Det er bare det at jeg ikke syns det er så lenge siden jeg begynte på skolen og tenkte at de som begynte i 5.klasse var voksne. Og nå sitter jeg altså her, i siste innspurt av 20-årene. Med flere nye grå hår, og en vond korsrygg. De såkalte glansbildeårene, 20-årene mine har langt fra vært noen glansbilder. De har mer vært preget av sykdom og lange og mange opphold på psykiatriske avdelinger. Men det er vel fremdeles mulig å få noen glansbildeår, tross inngang i 30-årene.

Det er lov å håpe. Så jeg håper.

1 kommentar
    1. For meg (i starten) handler det om å begrense skadeomfanget litt. Når jeg har vært langt nedi kjellern, så har jeg en tendens til å ville bli der eller gjøre ting enda verre.
      (Jeg føler jeg blir en litt annen versjon av meg selv, med litt andre tanker/meninger og verdier)
      Det stokker seg oppe i hodet mitt og tanker tar overhånd. Det som var noe positivt for noen dager siden har plutselig blitt noe som sluker energien min.
      Jeg er veldig enig i alt du skriver, stå opp om morgen, få gjennomført det man klarer (mestringsfølelse) OG for min del, KUN, når jeg har OVERSKUDD så prøver jeg å utfordre meg på hva som gjorde at ting toppet seg.
      Prøver ellers, så godt jeg kan, og ikke tenke på de tingene som gjør meg helt tung i hodet/sinnet, men det er selvfølgelig lettere sagt en gjort noen ganger.
      Merker jeg at det blir for mye så har jeg noen ” triks” (som f.eks. å gå meg en tur) for å bytte litt fokus.
      Det som er sikkert er at det ikke er noe gøy å være ned i kjellern, og at det er tungt og vanskelig å komme seg skikkelig på plussiden igjen, men for hver gang man klarer det blir man litt sterkere og det er som når du selv siterer den kloke damen; “Den som gir seg er en dritt”.
      Personlig så har “kjelleren” som regel vært en konsekvens av hvor slem/streng jeg er med meg selv i mitt eget hodet; tilgivelse, forståelse og aksept for at T^3 (Ting tar tid). Stå på Eline, du er så sterk, lykke til! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg