Jeg slutter å blogge

Av alle mine 305 innlegg på denne bloggen er dette det vanskeligste å dele.

I godt over 3 år har jeg vrengt sjelen min. På internett. I kronikker. I artikler. I intervjuer. Til og med på TV. Siden 2016 har jeg delt åpent om egen psykisk helse. Er det alltid bedre å angre på noe man har gjort enn ikke gjort?

I årene som har gått har jeg fremmet åpenhet offentlig opp til flere ganger i uken. Jeg har delt personlige tanker, meninger, og følelser. Jeg har åpnet opp om innleggelser, medisinering, og diagnoser. Først nå, 3 år senere, tenker jeg å slutte.

Hvorfor?

Jeg har innsett at jeg ikke kan redde verden. Men kanskje kan jeg redde meg selv. Litt. Mens det fremdeles er tid. Ta vare på meg selv. Skjerme meg. Beskytte meg. Lage mer plass. I hodet, og i hjertet. For slik ting er nå, så er det helt fullt. Siden 2016 har jeg delt av meg selv ukritisk. Det kan jeg ikke lenger gjøre.

Jeg har vært for mye oppi eget hodet, og for lite i egen kropp. Jeg vil ikke glemme meg selv, hvem jeg er. Jeg vil ikke gå glipp av livet mens det skjer.

Jeg vil takke dere. Takke alle som har lest. Som har fulgt meg gjennom opp- og nedturer. Tusen hjertelig takk. For alle likes, delinger, kommentarer, gode råd, og tanker. Det har betydd mye! Kanskje litt for mye.

Dette er ikke et endelig farvel. Jeg kommer til å fortsette med skrivingen. Men da på andre forumer. Man skal heller aldri si aldri, har jeg hørt. Så hvem vet. Kanskje dukker jeg opp på denne bloggen på et senere tidspunkt. Men jeg sier ikke når, hva, hvordan, eller hvorfor.

Ingen vet hva fremtiden bringer. Dessverre. Eller heldigvis.

Jeg har fremdeles et sterkt ønske om å redde verden. Litt. Men jeg må nok redde meg selv litt først, før det er for sent. Mitt engasjement rundt psykisk helse og åpenhet fortsetter å brenne. Ingen tvil om det.

Men akkurat nå er det en pause jeg trenger. Tror jeg.

11 kommentarer
    1. Synd.

      Som manisk depressiv med tidvis suicidale tenndensar trur eg at open heit omkring psykiske lidinga er viktig.

      Sjølv om min blogg mest handlar om fotografering, er det ikkje å unngå at eg kjem inn på mi eiga psykiske helse.

      Ynskjer deg lukke til.

    2. Takk for alt du har delt, Eline. Jeg fant bloggen din da jeg hadde det vanskelig selv og fant trøst i mye av det du skrev. Det som var spesielt med din blogg var at du klarte å beskrive en del utforrende følelser og stemninger på en veldig treffende måte, uten å nødvendigvis skrive ting helt bokstavelig. Ofte var innleggene også litt tankevekkende. Dette er en kunst, og du har satt spor hos meg i alle fall. Ønsker deg alt godt videre, og vil takke det for at du ville skrive denne bloggen så lenge som du gjorde🌸🌼

    3. Roen er viktig. Å gi plass til den. Fant den selv først da jeg ønsket og var innstilt på å finne den. Å finne den varme roen er heldigvis langt fra umulig, det er faktisk veldig mulig.

      Ønsker deg både vél og lykke til med pause eller hva du gjør videre.

    4. For min del så håper jeg du gjenopptar bloggingen ved en senere annledning siden jeg liker bloggen din veldig godt. Men for din del så er det selvsagt viktig å tenke på egen helse. Ta en pause fra bloggen hvis det er det du trenger. Ta en så lang eller kort pause som du trenger. Hvis det er å slutte helt med blogging du trenger så gjør det. Hvis du tar en pause så venter jeg til du kommer tilbake, og hvis du slutter for godt så vil jeg gjerne få takke deg for alle innleggene dine❤️ Har vært fast leser en god stund selv om jeg ikke har vært god på å legge igjen kommentarer.

    5. Å kjære deg! Jeg er veldig veldig lei meg for å lese dette, og samtidig veldig glad. Lei meg fordi dette er min absolutte favorittblogg. Glad fordi du skaper mer tid og tomrom til deg selv. At du har det bra og tar tid til deg selv er jo det aller viktigste. Å føle at vi har tid. Til å bare være. Leges. Uten noe press. Seriøst, klapp på skuldra for at du tar den avgjørelsen.

      Du har i alle fall reddet litt av min verden. Og jeg er glad for å lese at du kommer til å fortsette å skrive. Som jeg har sagt tidligere, du har virkelig et talent… Håper en dag du gjør noe stort med det, for du har en evne til å si det som er umulig å si….

      Kjære deg, kommer til å savne deg! Kommer til å fortsette å stikke innom bloggen din av og til bare for å lese gamle innlegg.

      Ønsker deg alt godt, nyt avkoblingen og ta vare på deg selv. Takk for alt du har bidratt med når det gjelder psykisk helse. Virkelig takk.

      https://www.youtube.com/watch?v=kjVFVBZoLYk

      Stor klem fra meg

    6. Sikkert en riktig beslutning. Mektig imponert over hvordan du har blottlagt deg. DET KREVER MOT:
      Takk for mye innsiktsfull lesning gjennom årene Eline. :*

    7. Det blir litt trist å ikke lese flere innlegg fra deg Eline, det må jeg innrømme. Du har gjort en stor bragd, og jeg skjønner at det har kostet å stå slik på barrikaden med å være så åpen om psykisk helse. Det kan ikke allid ha vært lett. Din åpenhet har nok inspirert mange til å være mer åpen rundt psykiske lidelser!

      Ønsker deg alt godt videre! <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg