Jeg møtte Susanne Sundfør!!!

Telefonen ringte. Skjult nummer. «Hei, er det Eline Skår jeg snakker med?». Pulsen økte. «Ja, det er meg.». Ventet i spenning. «Jeg ringer for å fortelle deg at du har vunnet en konkurranse. Vi ønsker å gi deg billetter til Susanne Sundfør sin konsert i Berlin. Og vi dekker flyreise og hotellopphold for deg». Pulsen skjøt i været. Tror aldri smilet mitt har vært så bredt noen gang. Drømte jeg?

Året var 2015. Det nærmet seg min 24-årsdag. På dette tidspunktet var jeg tvangsinnlagt på en psykiatrisk avdeling. Kanskje den mørkeste tiden i mitt liv. Men rundt dette tidspunktet slapp Susanne Sundfør albumet – Ten Love Songs, som jeg fant mye trøst, styrke, og håp i å høre på. De som kjenner meg vet hvor besatt jeg er av den dama og hvor høyt jeg elsker musikken hennes. Det går faktisk ikke en eneste dag uten at jeg fyller ørnene med musikken hennes.

Jeg husker jeg meldte meg på en konkurranse platekompaniet hadde. Men hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg å faktisk vinne. Så vant jeg tidenes konkurranse. En tvangsinnleggelse var ingen hindring. Jeg la frem situasjonen og det store ønsket mitt om å reise til Berlin, og fikk permisjon av sykehuset. De ville bare forsikre seg om at jeg dro med en av mine nærmeste pårørende. Så jeg fikk med meg min stefar, min akilleshæl, Roy.

Mens jeg skriver om dette nå smiler jeg fra øre til øre. Det vekker så mange gode minner. Et stort lysglimt i en mørk og tung tid.

Jeg har kommet ut av tellingen på hvor mange ganger jeg har sett Susanne Sundfør live. Men det er liten tvil om at opplevelsen i Berlin scorer høyt på lista mi. For som tittelen på innlegget sier, så ble det mer enn «bare» en magisk konsert.

Roy og jeg bodde på et super fancy hotell midt i sentrum. Like ved der konserten var. Jeg var så høy på endorfiner og lykkerus at jeg hadde vansker med å sove den natten. Og når du tror livet ikke kan bli bedre, så skjer det noe likevel. Nesten litt sånn som på film. På morgenen fant vi veien til frokosten, som også var helt rå. Så oppdaget jeg det. Susanne Sundfør satt i samme rom!!! Kun et par stoler og bord skilte oss. Det viste seg at hun bodde på samme hotell som oss. Jeg hvisket ivrig til Roy og pekte så forsiktig jeg kunne. Kjente melkesyren spre seg i hele kroppen.

Du vet den følelsen du får når du rekker opp hånda, du venter på din tur, og samler mot til å si noe høyt. Vel, litt sånn x 1000 var dette øyeblikket for meg.

Nå hadde jeg muligheten. Til å snakke med helten min. Hun som i så lang tid har hjulpet meg. Uten å vite det selv. Melkesyren hadde elegant flyttet seg til halsen min. Jeg kjenner igjen følelsen bare ved å skrive om den. Hva i all verden skulle jeg si? Og hvordan? Jeg ville jo ikke forstyrre henne under frokosten. Men enkelte sjanser kommer kanskje ikke igjen. Jeg må ha ventet litt lenge, for til og med Roy, roligheten selv, ble utålmodig. Sundfør reiste seg og gikk mot buffeen. Det samme gjorde Roy. «Det sitter ei der borte som er veldig fan av deg», hørte jeg han si til henne. Han pekte på meg. Og da var det min tur. Mitt øyeblikk. Med melkesyren og med kokende kinn, reiste jeg meg opp. Et svakt «hei» kom ut av munnen min. Så tok jeg skikkelig sats for å si hvor fantastisk jeg syntes konserten var. Så bukket jeg for henne, og sa at hun var helten min.

Hun så på meg og smilte. Takket for gode ord. Og så ba hun meg om å gå å spise kake. Jeg glemmer det aldri. Blir helt fnisete langt inni beinet av å tenke på denne opplevelsen. Om hun bare visste. Hvor stor hun er for meg. At jeg virkelig er hennes største fan. Tenk at jeg har snakket med selveste dronninga!

Dette er et av mine fineste og sterkeste minner, som jeg nå gjennom ord har servert deg. Har du et sterkt og godt minne? Noe som har gitt deg melkesyre i halsen? Noe som har fått deg til både å rødme og fnise? Fortell meg gjerne!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg