Jeg håper på det beste

Jeg våknet før vekkerklokken. Det var fortsatt mørkt ute. Deilig, tenkte jeg. Jeg kastet på meg klærne og slengte på meg litt sminke. Men det var likevel noe som manglet. Og det var ikke frokosten jeg tenkte på.

Gjennom julen har jeg følt at noe manglet. Og det er hverken familie, mat, eller gaver jeg tenker på. For jeg er heldig på mange måter. Men den følelsen av at noe manglet har bare blitt forsterket med tiden. Og nå har jeg surret meg inn i et stort nett det er vanskelig å komme ut av igjen.

Og jeg tror jeg vet hva som foregår, og hva som fremdeles mangler. Det er meg selv. Det er som om jeg ikke finnes. Jeg ser hva som skjer rundt meg, men bit for bit forsvinner jeg i meg selv. Det gjør ikke vondt lenger, men det er skremmende.

Jeg hører folk snakke til meg, jeg hører det kommer ord, men jeg kan ikke hjelpe for å lure på om de egentlig snakker til meg.

For jeg er jo ikke her.

Men jeg vil være her.

Noen ganger, når jeg ikke finnes, må jeg strekke ut armene for å se på de. Og ofte må jeg klappe meg selv på skuldrene. Bare for å kjenne at de er der. Dette høres kanskje rart ut, men vi har alle vårt.

Så nå sitter jeg her da. På kafeen. Jeg strekker ut armene, og klapper meg selv på skuldrende. De andre som sitter her ser litt rart på meg, men hva gjør vel det. Jeg finnes jo ikke. Ingen grunn til å bli flau over noe som ikke eksisterer. Når jeg kjenner etter så er det egentlig litt godt å ikke bry seg om hva andre tenker om meg.

Men på den andre siden så ønsker jeg jo å bry meg. Og jeg ønsker å være til stede, for andre, og for meg selv.

Så inntil videre fortsetter jeg å klappe meg på skuldrene. Og jeg håper på det beste. For håpet kan aldri forsvinne.

#elineredderverdenlitt #jul #julen #psykiskhelse

1 kommentar
    1. Vi mennesker er bygd opp likt; vi har en fysisk del, så har vi følelser, vi har tanker og en del av oss er bevisst.

      Et eksempel: en person går en tur og legger merke til at solen skinner gjennom et lag med skyer på en spesiell måte, personen tenker at det er et vakkert syn, synes det føles godt å bevege seg ute i naturen, og legger personen også merke til fuglekvitter som høres ut som er litt lengre bort fra plassen der personen befinner seg.

      Vi er bevisst gjennom de fem sansene: syn, hørsel, smak, lukt og berøringssans. Vi er også bevisst om eller hva vi føler, og vi kan bli bevisste over at man tenker og hva man eventuelt tenker.

      Det kan være at man en stund har få tanker eller følelser, men bevisstheten er tilstede og dermed er vi også tilstede.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg