I drømmeland

Våken, men i drømmeland. Vet ikke hvilken dag det er. Vet ikke hvor tiden ble av. Musikken hører jeg. Den er vakker. Intens. Melodien går raskt. I takt med min egen hjertepumpe. Alle tankene som kommer. Jeg forsøker å tenke de alle. Noen tenkes sterkere enn andre, uten at jeg vet grunnen til det. Men de er mange. Og jeg er bare én. Kanskje prøver jeg for hardt. Kanskje tenker jeg for hardt.

Føler jeg må få med meg alt. Vil ikke overse noe viktig. Alt har en betydning.

Som om jeg har fått en gylden billett. Men jeg har allerede reist. Eller, hjertet mitt er på vei en plass. Kroppen og sinnet har blitt igjen. Det hele er vanskelig å sette sammen. Som et digert puslespill hvor alle brikkene er like. Like i form og farge. Så fragmentert. Så frynsete.

Så likt og så ulikt på en og samme tid. Bitene er jo der. Og de er ment til å høre sammen. Men likevel er det noe som ikke stemmer.

Heldigvis er ikke jeg et puslespill. Jeg er Eline. Et menneske som så sårt søker en helhet. Men en bit av meg mangler. Og jeg vet ikke hvor jeg skal lete.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg