Hvordan takle en ny nedstengning?

God morgen! Eller er det egentlig det? Jeg regner med jeg ikke er den eneste som har fulgt nyhetene tett. Hele Oslo-regionen stenges nå ned. Regjeringen la nettopp frem nye strenge tiltak, som i første omgang skal vare til 31.januar. Hvordan er det med deg der ute? Personlig så finner jeg denne uvirkelige virkeligheten svært problematisk å forholde meg til. Jeg kjenner meg lite rustet denne runden. Men jeg vet at jeg dessverre langt fra er alene om dette. Dette gjelder så mange mennesker. Dette får så store konsekvenser. Konsekvenser vi enda ikke vet hvordan vil ende.

Dette er virkelig ikke tiden for å grave oss ned. Dette er ikke tiden for å være streng med seg selv. Samfunnet rundt er strengt nok fra før. Regjeringen kommer kanskje med de strengeste tiltakene siden mars 2020. Tiltak vi jo må følge. Men det skal ikke hindre oss fra å lage våres egne tiltak.


Foto: Hedda Marie Westlin

Nå må vi, så godt det lar seg gjøre, ta vare på oss selv. Aldri før har ordet egenomsorg gitt så stor mening. Dette er tiden for å vise godhet for en selv. Dette er tiden for å bruke de ressursene vi allerede har, og kanskje også utvikle noen nye. Dette er tiden hvor mange, inkludert meg selv, må tenke kreativt. Jeg får kanskje ikke gjort noe med corona-viruset, eller de strenge tiltakene. Men da blir det desto viktigere å fokusere på det jeg faktisk får gjort noe med. Som å forsøke så godt jeg kan å i vareta egen helse. Det mentale og det fysiske blir like viktig å passe på i denne uvirkelige tiden. Jeg skal ikke peke finger her. Jeg skal ikke si hva du burde eller skulle gjøre. Men, som en salgs påminnelse til meg selv skal jeg lage noen. Eline-tiltak. Som et salgs motsvar til dette kaoset. Det må jeg. Det er en måte å holde ut på. Da samfunnet stengte ned mars i fjor tok jeg på meg klovne-rollen, og jeg kjørte «Corona-ekspressen» med mat til folk i karantene. Jeg tror ikke jeg makter å leke klovn denne runden. Dere som kjenner meg vet hvor mye trøst jeg finner i å gå på kafe. Det høres kanskje fjongt ut. Men i lang lang tid har jeg ikke følt meg trygg i eget hjem. Ei heller i eget skinn. Da sier det seg selv at det er lett å til ytre stimuli for å gjøre hverdagen litt bedre.

For å takle denne nedstengningen innser jeg at jeg på nytt må skru om hjernen min. Så kan jeg ikke gå på kafe. Kanskje må jeg også klare meg uten møter med behandlere en stund fremover. Vi mennesker er svært tilpasningsdyktige. Heldigvis. Men det finnes grenser. Det er lov til å være lei seg. Det er lov til å bli sint. Fortvilet. Men for all del – ikke sitt med det alene. Det er lov til å be om hjelp, selv om verden brenner. Ta det fra ei som tidligere har forsøkt seg selv.

I dag har jeg ett mål. Skape nye gode rutiner. Ikke noe småtterier. Men skal jeg klare meg gjennom denne perioden så er det et godt sted å starte for meg.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg