Hun passer fremdeles på meg

Kjære Mommi,

Jeg er lei meg. Jeg har gjort noe dumt, og jeg skammer meg. Masse. Skulle gjerne hatt noe ugjort. Det er noen sorte, ubehagelige hull. Hull som jeg må bære med meg. Føler meg svak. Og litt feig. Jeg trenger deg mer enn noensinne. For desperasjon kombinert med utålmodighet er ikke en god blanding. Livet kommer med dårlige dager og. Jeg ønsker å stå i det. Med litt hjelp kanskje. Hvor er du nå? Kan du se meg? Kan du høre meg? For jeg hører enda deg.

– Eline

Kjære Eline,

Ikke vær lei deg. Tørk tårene dine. Vi gjør alle dumme ting en gang i blant. Noen ting er kanskje dummere enn andre. Livet er ikke alltid lett. Akkurat det vet du og jeg mye om. Livets skole er nok den tøffeste skolen av dem alle. Vi prøver og feiler hele gjengen. Men du gir deg ikke. For den som gir seg er en dritt. Noe du er langt fra å være. Kjære Eline, du vet like godt som meg at vi mennesker trenger andre mennesker. Det er ikke et tegn på svakhet å be om hjelp. Det vet du innerst inne. Du vet også at jeg enda ser deg. At jeg enda hører deg. Og at jeg fremdeles passer på deg.

– Mommi

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg