Hun bor i hjertet mitt

Jeg våknet tidlig i dag. Det er varmt, men litt regn i luften. Jeg kler på meg. Det er de samme klærne siden forrige uke. Beina er fortsatt like tunge. Som sement.

Men på et magisk vis beveger de seg likevel. Skritt for skritt. Det er tungt å puste, men hjertepumpa går.

Jeg kommer meg til kafeen. Den samme jeg har vært på de siste dagene. Hjørnet mitt er ledig. Og jeg behøver ikke lenger si noe ved disken. Svart kaffe? Sitte her? Jeg nikker og smiler forsiktig.

Jeg setter meg ned og fyrer opp en røyk. Og i noen minutter får jeg en liten pustepause.

Jeg tenker på henne nesten hele tiden. Og når jeg ikke gjør det gjør det bare vondt. Men dette er vondt. Det kommer jeg ikke unna. Dette kan jeg ikke løpe fra. Men jeg vil ikke løpe fra det heller. Jeg vil være her. For henne.

Jeg er her. For henne. Det vil jeg alltid være.

Med Louis Armstrong på ørene tar jeg meg selv i å kikke opp på himmelen. Selv om jeg ikke finnes religiøs, så lurer jeg på om hun kan se meg. Jeg lurer på om hun kan høre meg. Og jeg lurer veldig på hvordan hun har det.

Mommi?
Kan du høre meg?
Kan du se meg?
Var du redd?
Er du redd nå?

Jeg vil bare holde rundt deg.
Jeg vil bare snakke med deg.
Jeg vil le med deg.

Selv om ting er ufattelig tøft nå, så kjenner jeg en styrke jeg aldri før har kjent. Jeg tror det er fordi en del av henne bor i hjertet mitt.

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg