Heller sent enn aldri

I det siste har jeg hatt en liten (stor) åpenbaring. Hvem andre, med meg, har brukt tid på å snakke kroppen sin ned? Rekk opp ei hånd. Tenk hvor mye tid, hvor mange dager, måneder, og år (!!!) det går an å være slem mot sit eget skinn.

En kropp. Kroppen. Den fantastiske maskinen. Man får kun én kropp her i livet. Om ikke det er grunn nok i seg selv til å behandle den pent, så vet ikke jeg. Men hva pent er.. vil variere fra person til person. Derfor vil du aldri finne konkrete råd eller eksempler på mat og trening her. Påfyll av bensin og fysisk aktivitet trenger vi alle. Det trenger vi ikke diskutere. Men en fasit med to streker under finnes ikke. Dessverre, eller heldigvis. For min kropp er helt unik. Og det er din óg. Fantastisk?! Derfor trenger vi også ulike ting. Så er det kanskje ikke så rart at det tar tid å bli kjent med sin egen kropp. En kropp som i tillegg er i stadig utvikling.

Nå er jeg 30 år. Livet ligger fremdeles foran meg. Men at det skulle ta meg så lang tid å forstå følgende er litt trist. Kroppen min er jo helt fantastisk. Og det akkurat som den er. Tenk på hva jeg får til med den. Som Finn Skårderud sier så fint: Jeg har ikke en kropp, jeg er en kropp. Jeg er kroppen min. Kropp og psyke henger ikke bare litt tett sammen. Det henger veldig tett sammen. Jeg er kroppen min. Og jeg kan ikke tro jeg ikke har behandlet den med respekt og takknemlighet før. Jeg skammer meg. Men heller sent enn aldri.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg