Har du erfaring fra psykiatrien?

Det nærmer seg denne bloggens 4-årsdag. Og i den anledning har jeg noen spørsmål til deg der ute. For denne bloggen ønsker ingen bursdagsgaver. Mitt ønske er å samle tråder. Mitt ønske er å høre fra deg der ute. Disse 4 årene har gått fort og sakte på samme tid. Det får meg til å mimre. Til å bla litt tilbake i arkivet. Og det får meg til undre.

For litt siden satt jeg i samtale med en psykolog og en psykiater. Vi snakket litt om min personlige utvikling. Men også om hele systemet. Det samme systemet som jeg faktisk har vært under en god stund. I 2014 oppsøkte jeg selv hjelp. Den gangen var jeg 23 år gammel. Og siden har jeg vært i behandling i norsk psykisk helsevern. På godt og vondt. Min psykiater lurte på om jeg selv hadde merket en utvikling i psykiatrien på de årene som har gått. Og her kommer du som leser inn i bildet. For jeg er ikke så unik og spesiell. Jeg er ikke den eneste som har mottatt psykiatrisk hjelp siden 2014. Jeg har jo delt av egne erfaringer i flere år nå. Jeg har åpnet opp om mange tabubelagte temaer. Det akter jeg å fortsette med. Men jeg er jo ikke alene.

Kanskje har du også vært pasient. Kanskje er du pasient i dag. Kanskje er du som leser disse linjene en behandler. En psykolog. En psykiater. Sykepleier. Eller kanskje du som leser er pårørende. Psykisk helse angår oss alle. Vi vil alle en eller annen gang i løpet av livet møte på psykiske lidelser i en eller annen grad. Om det ikke rammer deg, så kjenner du mest sannsynlig til noe som er rammet.

Vi hører om ulike pakkeforløp. Om nedlegging av sengeplasser. Det kommer tydelig frem at både tid og penger skal spares. Det er lite som provoserer meg mer enn dette. Nå skal jeg bruke strenge-stemmen min. For i 2020 burde vi ha kommet lenger. Psykisk sykdom må sidestilles med somatikken. Vi må satse på forebygging i stede for brannslukking.

Det jeg lurer på er hva slags erfaring du sitter med? Jeg er opptatt av om det kan ha skjedd en endring der ute. En endring i systemet. Endring av holdninger. Hva tenker du? Systemet kan nok være urettferdig. Selv har jeg fått hjelp, frivillig og påtvunget, over flere år. Jeg vet at det dessverre er mange der ute som ikke får den hjelpen de trenger. Det finnes ikke et bedre ord for det enn at det er urettferdig. Det krever nemlig en enorm styrke å skulle be om hjelp. Jeg vet om mennesker som får beskjed om at de ikke er syke nok til å motta behandling, og at de derfor får avvisning. Jeg stiller meg svært spørrende til dette. For når er man syk nok? Når skal man bli tatt på alvor. Er det når det er for sent?

Skriv gjerne til meg, om du har erfaring fra psykiatrien du ønsker å dele. Legg igjen en kommentar her på bloggen, kontakt meg på Facebook, eller send meg en mail om du føler for det – [email protected]

Jeg er evig takknemlig for historier der ute. Alle stemmer bør bli hørt. Så la oss fortsette å dele. La oss fortsette å redde verden. Litt. Sammen.

1 kommentar
    1. Hei!

      Jeg blir også veldig provosert og frustrert når det stadig skjer innsparinger i økonomien i helsevesenet og dette får følger for tilbudet til mennesker som trenger det. Det er nok mye rart ute og går i helsevesenet, kanskje særlig innen psykiatri, og jeg har hørt ulike historier på dette, men selv har jeg vært heldig. I mitt tilfelle har jeg alltid blitt tatt på alvor og fått hjelp umiddelbart. Kanskje er dette fordi jeg ble regnet som “syk nok”. For jeg var ganske syk og trengte virkelig hjelp, det var ikke kun snakk om depresjon, men flere alvorlige problemer samtidig. Likevel burde en depresjon være nok til å få hjelp, uansett hvor alvorlig eller mindre alvorlig den måtte se ut. Det er snakk om forebygging, som du nevnte. For en depresjon kan ofte bli verre om det ikke er hjelp å få, om en ikke får snakke om det som er vanskelig med noen som har kompetanse, som vet hva en depresjon handler om og hvordan den kan behandles.

      Jeg håper det er flere positive historier der ute og jeg håper samfunnet sørger for at færre skal oppleve å bli avvist i psykiatrisk helsevern.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg