Ha en fin dag, Eline!

Det er lørdag formiddag. Vi er i begynnelsen av juli. Det er sommer. Norsk sommer. Solen gjemmer seg godt bak skyene. Men det regner ikke. Ikke akkurat nå. Jeg har akkurat sagt hadet til mormoren min. Vi delte en sigarett og tok en kaffe før jeg takket for meg og gikk mot toget. Er du sikker på at alt er bra? Spurte hun. Joda, svarte jeg og presset frem noe som kunne ligne et smil.

Så gikk jeg.

Men alt er ikke bra. Alt kan jo umulig være bra. Likevel er det noe nå som ikke stemmer. Og jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med. Kanskje er det best jeg holder kjeft. Folk tror vel jeg er gæren. Det siste jeg vil er å ryke inn på psykiatrisk igjen.

Men alt er ikke bra. Alt kan umulig være bra. Nå er det noe som ikke stemmer. For jeg vet ikke om jeg egentlig finnes. Om jeg virkelig eksisterer. Nå er det 1 måned siden jeg ble skrevet ut fra sykehuset, og det er jo mye som er bra. Tror jeg da. Men likevel.

Jeg ringte moren min. Hun svarer alltid. Det er trygt. Hei Eline. Jeg ble stille. Trodde ikke gråten skulle komme så fort. Hallo?! Hei, hikstet jeg. Hva er galt nå, Eline?

Ja, hva faen er galt nå Eline? Kan jeg ikke bare fungere? Jeg er så møkk lei. Selv ikke cider nummer 4 klarer å dempe angsten min. Og å ta flere piller – det vil jeg bare ikke. Jeg føler jeg sitter på en karusell jeg ikke klarer å komme meg av. Som om jeg har hatt den fyllekula og rusa meg til tusen, og har den fylleangsten. Det er bare det at uansett hvor mye vann jeg drikker, og uansett hvor mange turer jeg går, ja så blir det ikke bedre.

Ikke nå.

Jeg burde aldri ha sagt høyt at jeg hadde det bra. For nå har jeg jinxet hele opplegget. I det minste burde jeg ha banket i bordet mens jeg sa det. Ja, livet går opp og ned. Det er jeg fullstendig klar over. Og det er vel kanskje ytterpunktene som gir oss litt å kjenne på. Vi trenger ytterpunktene. Det tror jeg.

Men alt er ikke bra. Alt kan umulig være bra.

Hallo? Eline, er du der? Jeg vet ikke jeg. Jeg vet faktisk ikke om jeg er her. Jeg tar frem hendene mine, og gnir de i hverandre. De er svette, som alltid. Det kjenner jeg. Men om de finnes – det vet jeg ikke.

Jeg tar en slurk av cider nummer 5. Bare for å slippe å kjenne på usikkerheten. Ja, for den er kanskje det verste. Den, og ambivalensen. Skal jeg sove, eller ikke. Skal jeg spise, eller ikke. Skal jeg ta medisiner, eller skal jeg ikke? Har jeg noe valg egentlig?

Det eneste jeg vil er å komme ut av kroppen min. Jeg vil slippe unna mitt eget hode. For tankene spinner raskere enn Thundercoaster på Tusenfryd. Jeg vil av denne karusellen nå, før jeg kaster opp.

Hei Eline. Du skulle hatt ny injeksjon for et par dager siden. Det er viktig at du kommer til avdelingen slik at dette blir gjort. Ha en fin dag.

Ha en fin dag? Hm.. Det var merkelig. Jeg vil da ikke ha noen ny injeksjon. Men en fin dag, det tar jeg gjerne imot. Lurer på hvor jeg kan få tak i det. Og på hvor mye det koster. Skattepengene er borte, og mastercardet er makset. God sommer Eline.

Jeg tar en slurk til av halvliteren min. Jeg tenker på mamma. Og på mormor. De fineste menneskene i verden. Hadde det ikke vært for de så hadde jeg ikke vært her. Så enkelt er det. Men hvordan ble de så sterke. Og hvorfor er jeg så svak?

Alt er ikke bra. Men alt kan umulig være bra. Kanskje er dette forbigående. Men inntil da… Jeg skal finne ut av dette. Det må jeg bare. Jeg nekter å gi meg. Jeg har tross alt kommet langt.

Togturen til Oslo S fra Lillestrøm har aldri før vært så lang. Det var de lengste 10 minuttene i mitt liv. Tårene bare rant. Jeg klarte ikke stoppe. Men det er ikke farlig å gråte. Faktisk kan det gjøre litt godt. Det verste er å tvile på min egen eksistens. Da jeg kom frem til Oslo S tok jeg frem hendene mine igjen. Jaja, så lyser de hvertfall ikke. Ting har kanskje vært verre før, tenkte jeg. Eller sa jeg det høyt?

Jeg vet faktisk ikke lenger.

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg