God sommer?

Nå er den her. Sommeren altså. Endelig. Tiden alle har sett frem til. Eller, de fleste kanskje. Men ikke jeg. Og jeg tror dessverre det finnes flere som meg. Flere som gruer seg til ferie, kortere åpningstider, og færre avtaler.

Jeg har ikke rukket å tenke så mye over denne problematikken før nå. Jeg er jo nylig utskrevet fra sykehus, og har vært opptatt med overgangen til hjemmet. På mange måter har jeg svevd på den rosa skyen der oppe, som jeg tidligere bare glimtvis har sett synet av.

Men nå er den altså her. Sommeren. Sees om ca 3 uker da, god sommer Eline! Det var det siste hun sa til meg. Behandleren min. God sommer ja! Svarte jeg før jeg i det hele tatt rakk å tenke. God sommer..


Foto: Marte Horvei

Men blir dette virkelig en god sommer? Jeg som i utgangspunktet sterkt misliker høytider, helligdager og ferier. Og dette vet jeg at jeg ikke er alene om. Men vi er jo alle pent nødt til å forholde oss til det.

Uansett, jeg er en av de heldige. Ikke bare har jeg venner og familie som er her, jeg har i tillegg et sikkerhetsnett fra helsevesenets side. Så selv om behandleren min er på ferie en stund fremover så er jeg ikke helt overlatt til meg selv. Det finnes mange mennesker der ute som ikke har noen å gå til når stormen herjer som verst. Det er trist. Sånn bør det nemlig ikke være.

Jeg har nok ofte en tendens til å påpeke ting fra psykiatrien som ikke fungerer så godt. Det er selvsagt viktig. Men minst like viktig er det å gi oppmerksomhet til de tingene som faktisk fungerer og som er positivt.

Jeg er langt i fra noen solskinnshistorie. Det vet dere som har fulgt meg en stund. Men jeg vet å sette pris på god hjelp og behandling når jeg først får den. Og jeg mener det når jeg sier jeg er en av de heldige. Ja, jeg har vært igjennom mye vondt i psykiatrien. Mye unødvendig tvang, beltelegging, og medisinering mot min vilje. Men jeg blir ikke gitt opp. Og det er mye positivt som har skjedd mellom mine negative linjer. Jeg kom inn i voksenpsykiatrien i 2014, og jeg går til behandling på samme sted enda.

Nå som behandleren min er ute i ferie så har de skreddersydd en plan for meg. For i tillegg til samtaler og en kontaktperson på sykehuset, så har jeg også mulighet til å bli fulgt opp fra en her i bydelen. Eller, mulighet og mulighet. Det er kanskje noe jeg må. Men jeg blir i det minste ivaretatt. Men denne planen har med høy sannsynlighet noe med å gjøre at jeg nylig ble utskrevet etter en innleggelse på 5 måneder.

Hva slags ferieplaner har du da Eline? Var det ei som spurte meg om i dag. Oi, tenkte jeg. Jeg har jo faktisk ingen planer. Og et par måneder uten planer virker ikke særlig lokkende akkurat nå.

Men nå er den altså her. Sommeren altså. På tide å nyte det som nytes kan. For plutselig er den faktisk over. Sommeren altså.

6 kommentarer
    1. Hei.

      Jeg har lest bloggen din, og du skriver veldig bra. I tillegg til å skrive bra, er du også imponerende modig med at du tør å være så åpen om dine problemer.

      En ting jeg lurer på er hvorfor du ble innlagt, i hvert fall de første gangene. Slik jeg oppfatter det, ble du innlagt fordi du så lysende hender, fordi du kunne se gresset gro, fordi du følte at du hadde superkrefter osv. For meg synes det veldig merkelig at du kunne bli innlagt på grunn av slike ting. (Jeg bør kanskje legge til at jeg har ingen erfaring fra psykiatrisk).

      Du skriver også, etter hva jeg forstår, at i hvert fall noen av de gangene du ble innlagt følte du deg veldig bra, med masse overskuddsenergi. Dette gjør at innleggelsene synes enda merkeligere for meg. Hvis du kunne skrive litt om dette, så ville det være interessant.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg