Fuglemat, lys, og persepsjon

Jeg lot være å sove i natt. Ville ikke unne meg det. Dessuten var jeg redd. For å gå glipp av noe viktig. Tanker. Ideer. Følelser. Noe med en større betydning.

Så jeg ventet. På lyset. Men det eneste lyset jeg kunne se kom fra mitt eget vindu. Hva betyr det? Kanskje litt merkelig. Eller kanskje ikke. Navnet mitt, Eline, betyr den som lyser. Og det første ordet som noen gang kom ut av min munn var lys. Og nå, vinduet. Mitt eget vindu med lys i. Tilfeldig? Jeg tror ikke det.

Det finnes sikkert tusen forskjellige måter å tolke det på, og sikkert tusen forskjellige betydninger å finne.

Vår egen persepsjon. Våres sanseinntrykk og den påfølgende tolkningen vi gjør oss vil variere fra person til person. Og dette syns jeg er det mest spennende i hele verden. Her kommer den sanne nerden i meg frem. For tenk, at min persepsjon, min måte å tolke verden på, er helt unik.

I følge FN’s beregninger er det 7,8 milliarder mennesker på jorda i 2020. Selv om jeg ikke er noe mattegeni så evner jeg å se store summer. 7,8 milliarder er en stor sum. Det er mange mennesker plassert på én klode. Og om min persepsjon er så unik, så finnes det så mange andre unike persepsjoner på jorda. Alle 7,8 milliarder av oss bærer vi med oss vår helt egen historie. Ulike bakgrunner, erfaringer, gener, og opplevelser som gjør oss til oss.

Summen av ulike sanseinntrykk og tolkninger av verden er så svimlende høy at jeg ikke vet hvor mange desimaler som hører til. Tenk at det finnes så mange forskjellige måter å se verden på! Bare tanken får meg til å føle meg liten, men samtidig også ganske stor. Er ikke det fantastisk?!

Det er så mange ting jeg lurer på. Så mye jeg ønsker å vite. Og meg selv og mitt eget sinn, og om andres sinn. Hva som gjør oss til oss. Hvor vi kommer fra. Og hvorfor vi er her.

Og hva er det egentlig som former en persepsjon? Jeg har lært at persepsjon innebærer to trinn. At et sanseorgan stimuleres, og at stimuleringen resulterer i en opplevelse. Jeg har lært at det er både en skapende, konstruktiv prosess, hvor inntrykk organiseres og tillegges mening. Men også en selektiv prosess. For det er forskjeller i å se noen gråte, i å se tristhet, og i å se løsninger på ulike problemer. Spennende?!

Så fort jeg skimtet lysglimt på himmelen dro jeg på meg joggeskoene og kom meg ut. Jeg er ikke så glad i å løpe rundt uten mål og mening, så jeg satte meg et mål. Nemlig fugledamen. Jeg ville finne den samme damen som mater de samme fuglene på de samme stedene hver eneste dag.

Fugledamen som serverer brødsmuler og fuglefôr til sultne pipiper midt i hjertet av Oslo. Jeg har hatt lyst til å snakke med henne lenge. Og i dag var jeg faktisk så ivrig at jeg sto ved en statue (et kjent fôringspunkt) i godt over 30 minutter. Det må ha vært minusgrader, for jeg ble rimelig kald der jeg sto.

Kanskje fugledamen var syk. Kanskje hun var på ferie. Kanskje hun sov litt lenger enn vanlig. Eller kanskje jeg var for sent ute. Det lå nemlig fuglemat der. Jeg husker en gang jeg møtte blikket hennes. Da så hun litt sur ut. Det er så mye jeg vil spørre henne om. Jeg lurer på hva hun heter. På hvor hun kommer fra. På hva hun tenker på. Jeg lurer på om hun er like glad i fugler som meg. Og jeg lurer på hvordan hun har det. På hvordan hun ser verden. Og jeg lurer på hvordan hennes unike persepsjon ble til.

Så mange ubesvarte spørsmål som jeg må bære med meg videre i dag. Men jeg gir meg ikke så lett. Jeg finner henne nok til slutt.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg