Fristedet

Lukker øynene. Som da jeg var liten. Lille Eline som trengte et fristed. En egen verden. Bort fra fare og usikkerhet, til trygghet og varme. Et helt eget sted. I lille Eline’s verden var alt vakkert. Skjønnhet så langt øye kunne se. Det kunne nemlig Eline bestemme. For der var hun Sjefen. Om virkeligheten var vond, var alt lille Eline behøvde å gjøre å lukke øynene, telle sakte til tre. Og plutselig befant hun seg et helt annet sted.

Lukker øynene. Jeg er ikke liten lenger. Men fremdeles i behov av fristedet. Min egen verden. Bort fra fare og usikkerhet, til trygghet og varme. Mitt helt eget sted. Stedet hvor alt er vakkert. Skjønnhet så langt øye kan se. For det kan nemlig jeg bestemme. For jeg er Sjefen. Om virkeligheten er vond er alt jeg behøver å gjøre å lukke øynene, telle sakte til tre. Og plutselig befinner jeg meg et helt annet sted.

Så jeg lukker øynene. 1. 2. 3…

Solen skinner. Jeg kjenner strålene varmer ansiktet mitt i det jeg løper over den store blomsterengen. Den som er full av lyserøde tulipaner. Som et lyserødt hav jeg svømmer i. Har krone på hodet såklart. Jeg må holde opp den fine kjolen min for ikke å snuble. Men faller jeg så hjelper Fuglene meg opp igjen. De kan jeg alltid stole på. De svikter aldri. Som stjerner i det lyserøde havet lyser de opp vei.


Tegning av Eline (5)

Med den fine kjolen på, og med de trofaste Fuglene som et slør bak, løper vi sammen til enden av blomsterengen. En diger regnbue møter oss der. Med all verdens farger. Med Godhet og Varme. Regnbuen sier det venter en skatt. Og med vennlighet viser Regnbuen oss veien. Vi følger med. Går langs en sti. Med gress mykt som de mykeste puter på hver side. Etter en kort tur er vi fremme ved Skatten. Den er ikke vanskelig å se. Fuglene synger av glede. Den varme Solen og den vennlige Regnbuen nynner med. For der, ved enden av all verdens farger, står det. Vi har kommet frem til Det Røde Huset. Solen og Regnbuen synger en velkomst-sang tostemt i den gladeste dur. Jeg smiler. Det gjør fuglene også.


Tegning av Eline (6)

«Velkommen. Velkommen. Til det trygge Røde Hus. Velkommen. Velkommen. Her venter bare Fred og Ro. Trallala.»

Full av Håp danser vi alle med til sangen. Og foran oss en diger skatt, i form av et rødt hus. Med en stødig grunnmur av Trygghet. Med treverk av Omsorg langs veggene. Og med et tak sterkt nok til å tåle selv den verste storm.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg