For spesielt interesserte

1991. Året Eline Skår blir født. Hvertfall er det det som står i passet mitt. Så mest sannsynlig stemmer det sånn rent fysisk. Min entré til denne verden var, som med alt annet i mitt liv, langt fra uproblematisk.

Det var en godt over 5 kg baby som skulle ut. Kanskje ikke så rart mitt aller første kallenavn var «Bergtora». Bein måtte knekkes for å få meg ut. Jeg finner ingen annen forklaring enn at jeg ikke var klar.

Nå, nesten 30 år senere, gir det mer mening enn noensinne. Jeg var ikke klar for denne verdenen. Jeg har aldri vært det. Selv som en 5 kilos baby var jeg sta som et esel. Noe jeg enda er.

Allerede på en vårdag i 1991 satte jeg standarden for dramatikk. For en pangstart. «Du er kanskje ikke klar for dette, men nå knekker vi noen bein og drar deg ut med makt likevel.».

Velkommen til verden.

Så var jeg kanskje ikke klar i 1991. Kanskje er jeg ikke klar i 2020 heller. Ikke for denne verdenen. Ikke for denne virkeligheten. Jeg vil nødig være min egen selvoppfyllende profeti, men kanskje er jeg det likevel. Av en eller annen grunn. Og det må være lov å grunnen til egen eksistens. Tilfeldigheter tror jeg nemlig ikke på. Skjebnen og spådommer derimot. Det kan jeg tro på. Hvertfall litt.

Og vi trenger alle noe eller noen å tro på.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg