En frivillig husarrest

God lørdag mine deilige trofaste druer. Jeg kan i denne stund melde om en tilbakelagt natt med god søvn. Følte meg litt som Tornerose da jeg våknet. Ble bare litt skuffet da det ikke var en prins i rommet.

Det har vært litt mye for meg i det siste. Jeg har vel funnet ut av at jeg er i behov av en ekstra verktøykasse. En for nedturer, og en for de mer heftige oppturene. Felles for de begge er at filteret mitt blir tynnere. Og i det siste snakker vi omtrent gjennomsiktig. Jeg skal ikke lenger en ut døren min og det er mye inntrykk å ta inn. Mennesker som beveger seg i ulik gange, duene som flyr sammen, et par kråker som deler nattens kebab-rester, nye julelys i gatene, et skilt jeg ikke har sett før, en tørr eller våt asfalt, lyset som bryter himmelen.

Jeg finner inspirasjon i alt og alle. Men den siste tiden har jeg holdt et tempo så høyt at folk har lurt på om jeg var rusa. Det kan jeg jo bare avsløre at jeg ikke har vært. Eller, en form for rus får man jo når man sover lite. En slags promille, og et tynnere filter. En oppstemthet som ikke ligner grisen. Jeg blir ekstremt produktiv og kreativ. Får så mange store, gode ideer. Tiden flyr. Det er gøy. Helt til det sier pang.

I går sa det pang. Et panikkanfall er ikke farlig, selv om det oppleves slik. Det er kroppen sitt språk. Et hamrende hjerte og en ristende kropp som skriker: RO NED. Heldigvis har jeg et knippe med gode hjelpere der ute. Turen hjem telte jeg ned fra hundre med en varm stemme på øret.

En frivillig husarrest venter på meg denne helgen. Om jeg så må sitte på hendene mine. Jeg har innsett at jeg kanskje ikke er en superhelt, selv om jeg føler meg som det perioder. Jeg er bare et menneske jeg og. Og alle mennesker trenger behøver å få dekket grunnleggende behov. Banalt. Enkelt og vanskelig på samme tid. Du må nok skjerme deg litt nå, sa behandleren min. Og med det minske ytre inntrykk. Hvertfall til filteret mitt blir litt tykkere. Og det er denne husarresten et forsøk på.

Uten å gi dere en lang avhandling kan jeg si at jeg har blitt skjermet før. Da inne på en lukket avdeling. Null musikk, ikke besøk. Fikk ikke lese aviser engang. Et hvitt rom, med en seng plassert midt i rommet. Høydepunktet var de 5 minuttene jeg spilte «idiot» med en ansatt. Det er ingen ønsket situasjon for noen. Dette var en periode på 2 uker på et psykiatrisk sykehus som (heldigvis) er nedlagt i dag. Men det gjorde noe med meg. For når alt av inntrykk, alt av ytre stimuli fjernes, så spinner hodet videre. Og fantasien har ingen grenser.

Ergo er en frivillig husarrest mye bedre.

2 kommentarer
    1. Et klokt innlegg som alltid. Det er så viktig å ta vare på seg selv! Sender deg styrke og håper at husarresten er kortvarig.

    2. Det er veldig smart med denne “husarresten”. Jeg tok meg faktisk en “husarrest” forrige helg, funket veldig bra. Du er smart!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg