En annerledes mestringsplan

Alle de trøtte kroppene som står i kø. Alle skal fylle de trøtte kroppene med kaffe. Jeg er også en trøtt kropp i kø. En trøtt kropp som vil fylles med kaffe. I dag er en litt kjip dag. Skal ikke legge skjul på det. Men, litt sminke og en kaffekopp senere, og ting føles mini-litt-bedre. For små ting kan ha stor betydning. Og ofte er det lite som skal til for at et menneske skal føle seg litt bedre. Og jeg er jo et menneske.

Det krever kanskje mer innsats når man er litt nede, å snu en situasjon. Men det er langt fra umulig. Bruk det du har! Bruk tilgjengelig verktøy. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det virker kanskje banalt, men å dekke grunnleggende behov som en balanse mellom søvn, mat, og aktivitet er alfa omega. Dette har ikke jeg mestret i det siste. Jeg jobber med saken. Men i mellomtiden har jeg gjort følgende. Jeg har pyntet meg. Har hørt på masse deilig musikk. Jeg har vasket huset. Og jeg har oppdaget et nytt ord. Desarmere. Noen ganger skal det ikke mere til for å glede en ord-nerd som meg.

Desarmere, (av des- og lat. ‘våpen’), fjerne skyts fra festningsverk eller krigsskip; i marinen ta i land til oppbevaring alt løst gods og utstyr fra et fartøy, legge opp; fjerne tennmekanismen på mine eller prosjektil. Et godt ord etter min mening. Litt sånn som oppesen. Eller molefunken. Det ruller liksom godt på tungen.

Ellers har jeg snekret sammen min egen mestringsplan. Et velkjent fenomen i psykiatrien. Men akkurat denne mestringsplanen ser nok litt annerledes ut. Jeg legger ved et bilde, slik at du får se.

Ha en god dag! Husk at det er lurt å starte i det små. Litt sånn som med en kaffekopp, kanskje.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg