En aha-opplevelse og litt motivasjon på en søndag

Tekst. Ord. Bilder. Foto. Kunst. Sitater. Spørsmål. Svar. Tegn. Musikk. Sang. Dans. Lek. Humor. Dette er alle ting som for meg representerer kreativitet. Det er ikke før den siste tiden jeg har begynt å innse at kreativitet er en stor del av meg. På mange måter er det en god hjelp, når virkeligheten oppleves vanskelig. Det er en slags gave. Et fristed, som egentlig er tilgjengelig overalt til en hver tid. Om jeg ønsker det selv. Kreativitet gir meg pauser.

Men som med det meste annet her i livet er det ikke bare rosenrødt. Jeg har innsett at jeg ofte ikke får helt ro i sjela mi før jeg har skapt noe. Stort eller smått. Og jeg har det med å gå inn 100 prosent. Full av lidenskap og engasjement. Jeg bruker ofte hele meg i ulike prosjekter. Det er litt på godt og litt på vondt. Og en smule intenst.

En glede. Men også en salgs frustrasjon. En merkelig kombo. Men, jeg tror jeg liker det.

Forrige uke satte noen en grill i hodet mitt. Nytt prosjekt – male stuen. Det er lite som imponerer meg mer enn når en ide blir til virkelighet kort tid etter. Mulig fordi jeg er ivrig og utålmodig av natur. Men hallo, hvem liker vel ikke å så resultater i virkelighet av en liten ide som startet i hodet? Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg har et litt anstrengt forhold til helger, ferier, og helligdager. Det ble derfor en stor overraskelse for meg å oppleve en fin fin fin lørdag i går. En sånn type dag hvor man glemmer tid og sted. Men bare er. Det er sjelden kost for en som meg.

Det er nesten litt så jeg ikke tror på min egen virkelighet for tiden. Så mye fint og spennende på en gang. Det er ikke slik at jeg ikke tenker jeg fortjener det. For jeg mener oppriktig at jeg fortjener gode ting. Og det gjør du og! For det er mulig, å endre et liv. Men tanken om at jeg har levd i en type virkelighet som kanskje ikke har vært hverken heldig eller sunn for meg, slår meg nå. Det skyldes mulig den melankolien som bestandig ser ut til å slå til for fult hver søndag. Men gårsdagen viste meg at det er mulig å bryte ut av et uheldig mønster. Man må så klart være klar over hva som skjer. Og kanskje viktigst av alt – man må ønske en endring selv. Motivasjonen er nøkkelen her, tror jeg. Enten den kommer innenifra, eller om det er ytre faktorer som spiller inn.

Så har jeg kanskje funnet en form for motivasjon. Og jeg ønsker gode ting for meg og mitt liv. Likevel er jeg livredd. Likevel er jeg full av skam. Full av usikkerhet. Tanker om at min virkelighet egentlig er en helt annen en skremmer meg. Har jeg hatt fokus på feil sted? Har jeg vært på feil sted til feil tid? Og, et større spørsmål til: Er egentlig nøkkelen å ikke ha tid til å tenke? Jeg finner ikke noe klart svar på disse spørsmålene. Får vel prøve å akseptere at de må surre litt i hodet mitt. For kanskje har jeg flere spørsmål enn det finnes svar til. Og kanskje, bare kanskje, er jeg nettopp enda et stort spørsmål.

Da gjelder å ikke forsvinne blant tankene i mellomtiden.

1 kommentar
    1. «Er egentlig nøkkelen å ikke ha tid til å tenke? «

      Jeg tror absolutt du er inne på noe her, Eline. Nøkkelen er å snu tankene over på noe annet, og å jobbe så mye at du ikke har tid til å tenke, er avgjort et poeng.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg