Dette er ikke en nyttårstale

God morgen til deg der ute. Hvordan har du det? Har du rukket å kjenne etter i dag? Det er jo relativt tidlig enda. Men om du leser disse linjene så vil jeg komme med en oppfordring. Kjenn litt ekstra godt etter i kropp og i sinn. Hvordan kjennes det? Hva er det første du legger merke til? Hva er den første tanken du får? Denne oppfordringen går til undertegnede også. Som regel holder jeg høyt tempo fra første stund til 14-kneika slår til. Ofte løper jeg rundt på autopilot, uten å kjenne etter hva jeg egentlig vil. Dette høres kanskje ut som en slags snik-mindfullness. Men jeg ber deg ikke om å sutte på rosiner. Det er kun et forsøk på å bli mer bevisst. Noe vi alle kan trenge.

Selv har jeg brukt mye av den siste tiden til å sitte å stirre ut i luften. Jeg fikk nok en aldri så liten utladning etter møtet med Kronprinsparet. Som et lite barn i høygir. En overtenning varer ikke evig. Det vet jeg nå. Men det nærmer seg jul. Og av en eller annen grunn så gruer jeg meg ikke like mye som jeg pleier. En vond opplevelse (eller flere) i juletider behøver ikke å bli en selvoppfyllende profeti. Heldigvis. Jeg vil ikke dra det så langt som å si jeg gleder meg. Det ville vært en overdrivelse. Men jeg tror faktisk at det skal gå fint.

I går hadde jeg en samtale med behandleren min. Vi oppsummerte dette merkelige året. Man kan si mye rart om 2020, men lett har det ikke vært. Ikke for noen. Om man ikke har kjent på noen form for psykisk uhelse før covid-19, så har man det garantert nå. Viruset har satt oss alle på prøve. Ingen tvil om det. Vi har alle måttet ivareta vår mentale hygiene, kanskje på en annerledes måte. Da landet lukket ned i mars visste vi ikke varighet eller alvor. Det er jeg glad for. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg nok ikke inntatt rollen som klovn eller hjelper i den perioden. Bevisst eller ubevisst tenkte jeg at den rare unntakstilstanden bare var midlertidig. Og i den modusen klarte jeg å hente frem kreativitet og håp til å mestre egen hverdag. Med unntak av noen få korte innleggelser har jeg, dette året, vært mer stabil enn på lenge. Det er jeg veldig takknemlig og glad for. Dessverre vet jeg at dette ikke gjelder alle. På grunn av min plattform og kanskje litt på grunn av min egen åpenhet, kommer jeg i kontakt med andre mennesker. Ofte er det mennesker som kjenner seg igjen i ting jeg skriver om. Mennesker som også kjemper. Mennesker som ofte deler historier tilbake med meg. Det er kanskje en fattig trøst i at så mange andre også strever. Men det er noe med det å vite at man ikke er alene her i verden.

Nå ligner dette kanskje litt på en slags nyttårstale. Det er det ikke. Kort oppsummert kan jeg si at 2020 har gjort meg mer robust. Verktøykassa er full av både gamle og nye verktøy. Og jeg ser frem til å bruke de i 2021.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg