Den fattige trøsten

Restriksjoner. Tiltak. Påbud. Karantene. Isolasjon. Munnbind. Dugnad. Om jeg hadde fått 1 krone for hver gang jeg så ett av disse ordene. Vi er mange i samme båt. Vi er mange som strever nå. Mange som på godt norsk er møkkalei alt som har med denne pandemien å gjøre. Det at vi er mange som har det vondt og vanskelig på samme tid, er for meg en svært fattig trøst. Vi trenger jo noen som kan spre håp og glede. Personlig finner jeg det svært utfordrende nå.

Nok er nok. Det er lov til å være lov til å være lei. Til og med sint. Selv er jeg begge deler. I dag våknet jeg av mitt eget skrik i puta. 1-års-kneika er definitivt her. I mars 2020, under første nedstengning, lekte jeg klovn, psykolog, og corona-fodoora. Lite visste jeg da omfanget, tiden, konsekvensene av dette viruset. Heldigvis, eller dessverre. Som folk flest, setter jeg pris på forutsigbarhet, rammer, trygghet. Det er helt grunnleggende for oss mennesker. Hva da når dette blir revet vekk? På ubestemt tid? Det er ikke meningen å spre dårlig stemning. Men det er litt problematisk å ikke adressere elefanten i rommet. Selv er jeg er nå nødt til å jobbe beinhardt for å komme gjennom denne perioden. Hvor lang eller kort den måtte bli. Jeg er nødt til å vrenge de hjernecellene jeg fremdeles har igjen for kunne tenke kreativt, se lyspunkt.

For litt siden tok meg selv i å si: Jammen godt det er vår. Den kan jo ingen ta fra oss. Akkurat nå skulle gitt bort begge nyrene mine for en våt novemberdag, uten covid-19.

Jeg tror rett og slett jeg trenger litt hjelp. Kanskje litt inspirasjon fra deg der ute. Fortell meg. Hva gjør du for å holde motet oppe? Stort eller smått? Dette er ikke tiden for å holde gode tips og triks tilbake. Virkelig ikke. Selv skal jeg ransake hver eneste krok i skallen for å finne verktøy. Gamle, som nye. Og jeg skal selvsagt dele etterhvert som jeg finner.

Kommer sterkere tilbake. Med håp og verktøy.

4 kommentarer
    1. Jeg går lange turer i naturen, leser mye, og har omgang med noen få gode venner. Og så har jeg kuttet ut TV og aviser. Hvis jeg skal gi noe råd, så er det å kutte ut TV og aviser. Det er altfor mye negative nyheter nå, både på TV og i avisene.

    2. Hei Eline <3

      Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg bor egentlig på Bjølsen studentby, men har siden 13. desember vært i nord-norge hos pappa, da jeg ikke klarer å være alene på en studenthybel på 14 kvm. Og jeg er 30 år. Ble altfor ensom, isolert og psykisk dårlig av det. Det var bare en sånn kjapp forklaring på omstendighetene mine for tiden. Ville bare si at jeg føler meg i samme båt som deg og mange andre.

      Nå er jeg utenfor Harstad, på en liten øy, hvor det er (nesten) helt stille, med strender, hav og fjell 360 grader rundt øya. Det er godt i seg selv. Jeg går turer, høre på fuglekvitter, observere naturen og skifte i stemninger i løpet av dagen. Det hjelper meg også å sette pris på de små tingene, som en god kopp kaffe, en god middag, noe morsomt på radio, gamle sanger på radio som er fengende. Innimellom lesinga (siden jeg er student) kjenner jeg også at jeg må f få opp hjertepumpa litt, så jeg har jogga og gjort litt styrkeøvelser.
      Og nå ser jeg og pappa en veldig spennende serie på netflix om kveldene, den heter Bloodline. Anbefales.

      Sender masse varme tanker og gode klemmer tilbake (selv om jeg ikke kjenner deg)

    3. Å skrive er vidunderkur, men det vet jeg du garantert har på listen allerede. Vil tipse om nyhetsfri dager, finne hverdagsgleder og positive distraksjoner.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg