Hvordan få orden på livet?

Hallo og velkommen til min nye spalte – «Hvordan få orden på livet», og det på en tirsdag. Folkens, nok er nok. Neste år fyller jeg 30. Noen ting må gjøres. Noen endringer må skje. Og dette av egen fri vilje, og med en god dose med motivasjon. Jeg er ingen coach. Men jeg har klart store ting før. I løpet av mine 29 leveår har jeg erfart at selv det umulige kan være mulig. Den innstillingen håper jeg nå å spre ut til dere.

Har du noen gang tenkt at du skulle ønske du kunne endre på noe? Kanskje har du et ønske om å stå opp tidligere? Kanskje også legge deg tidligere? Kanskje har du et ønske om å spare penger? Sette opp et budsjett og faktisk følge det. Kanskje vil du være mer miljøbevisst? Kanskje vil du fylle dagen med litt mer aktivitet? I disse tider kan det jo bli mye hjemmeskole og -kontor for noen. Endring av vaner er ikke gjort i en håndvending. Selv har jeg opparbeidet meg et svært inngrodd mønster, som jeg har valgt å kalle mitt eget diktatur. Rett og slett fordi det tar for stor plass, og fordi min indre diktator har blitt for streng. Det ønsker jeg å gjøre noe med. Og i kjent stil, vil jeg ikke vente. Utålmodig og ivrig som jeg blir, trenger jeg ikke en et nytt år for å skape endring. Det trenger ikke du heller. Heldigvis. Vær dag som kommer kan både du og jeg være sjef. Vi kan være vår egen coach. Hva er vel ikke bedre enn å skape endringer sammen? Jeg mener, vi trenger jo hverandre. Vi trenger alle en heiagjeng. Enten det er stort eller smått du ønsker å endre på. Det er mulig! Personlig befinner jeg meg nå i en god periode. Det er en god start. Både motivasjon og drivkraft er tilstede. To ekstremt viktige mentale verktøy å ta i bruk om man ønsker en utvikling. Aller helst skulle jeg ha hatt utviklingen i går. Men jeg kan ikke trylle, og det kan vel kanskje ikke du heller. Likevel er ikke dette noen rakettforskning.

Hvis motivasjonen og drivkraften er der, hva stopper oss da? Nå gjetter jeg litt, men jeg tror at det hjelper på å bli egne vaner bevisst. La meg ta et konkret eksempel. Jeg har røkt som en skorstein siden min mormor gikk bort i fjor sommer. Planen var å slutte etter begravelsen. Jeg sa aldri når «etter begravelsen» jeg mente. Faktisk har jeg funnet mye trøst i de daglige 15-20 sigarettene. Dessuten gjør jeg jo ikke noe annet galt. Og unnskyldningene fortsetter til det uendelige. Nok er nok. Etter å våkne av min egen tørrhoste, og omtrent ikke kunne være i stand til å synge, har jeg derfor tatt et valg. Jeg, Eline Skår (født 27.03.1991) sluttet å røyke, den 30.november 2020. På forhånd vil jeg beklage til mine nære for mitt nå svært korte lunte. Denne smerten er forhåpentligvis bare midlertidig. Og kan jeg – så kan du og. Det er aldri for sent å skape et bedre liv.

En røykeslutt høres vel fint og flott ut det. Men holder det for å få orden på livet? Nei. Jeg må nok innrømme at jeg, og min indre diktator, har flere uvaner. Behøver jeg tre kafe-besøk om dagen? Mest sannsynlig så er svaret nei. Behøver jeg flere måltider om dagen? Mest sannsynlig ja. Altså, det er kanskje bare en enkelt tirsdag. Men glasset mitt er halvfullt. Så jeg benytter meg av den sjansen mens den er her. Roma ble ikke bygd på en dag. Men jeg er sta som f***, og mener fremdeles at det umulige kan være mulig. Og med det vinduet åpent, skal jeg få orden på livet.