Alt jeg ikke fikk sagt

Kjære Mommi,

I dag er det søndag. Vi er i slutten av februar. På vei inn i en ny årstid. Det er 7 og 1/2 måned siden du gikk bort. Jeg teller ikke dager, men jeg merker godt tiden som går forbi. Både fort og sakte på en gang.

Men hva er egentlig tid? Når jeg tenker på det føler jeg meg liten. Men en klok venn sa en gang at tiden er full av opplevelser i et eget univers. Alt som skjer på inn- og utsiden. Tid er alt det som gjør at alt ikke oppleves samtidig. Tid er etterhvert minner. En slags rekkefølge. Tid setter ting i system. Rydder opp. Og både du og jeg liker å ha det ryddig.

Minutter blir til timer. Timer blir til dager. Dager til uker. Og uker til måneder. Men savnet av deg kan ikke måles i tid. Det er en følelse som er konstant. Noe jeg bærer med meg overalt til en hver tid. ❤️

Alt jeg vil er å ringe deg, besøke deg, høre stemmen din, klemme deg, le med deg. For jammen har vi ledd mye sammen. Din fantastiske lune humor smittet over på oss alle. Du skal vite at det gjør den enda. Kjære Mommi. Det er så mye jeg vil snakke med deg om. Så mye jeg vil fortelle. Så mye jeg vil spørre deg om. Faktisk så mye at jeg daglig snakker med deg. Inne i hodet mitt.

Det er nesten litt vittig, for ofte vet jeg hva du ville ha sagt. For så godt kjente vi hverandre. Tenk Mommi, at vi bare kunne se på hverandre, for så å bryte ut i latter. Et bånd så sterkt at et enkelt blikk kunne utveksle flere tanker. Ingen leste meg så godt som du. Og det var trygghet for meg. Ingen fikk meg til å le så rått som du. Vit at du enda får meg til å le.

Jeg ser på bilder av deg, røyker sigarettene dine, bærer klærne dine, og lukter på parfymen din. Det får meg litt nærmere deg. Og når jeg fryser varmer jeg meg på alle de gode minnene. Vit at du skapte dem alle. ❤️

Jeg ser deg overalt. I godheten hos andre mennesker. I familien. I blomster. I fugler. Til og med i drømmer besøker du meg. Kjæreste Mommi. Det er så mye jeg vil si til deg. Ting jeg ikke rakk å si. Mindre ting og større ting. Din omsorg og din kjærlighet for meg var så stor at når jeg hadde vondt fikk du det vondt. Og du ville gjort alt, absolutt alt, for at jeg skulle få det bra. Vit at det var, og er, gjensidig.

For du var ikke bare mormoren min. Du var også min beste venn. Det er du enda. Men i stede for å snakke med en levende Mommi, snakker jeg med bilder, med fugler, med andre mennesker, og jeg skriver. Noen ganger synger jeg til og med til deg. For ånden din, godheten din, lever videre i oss alle. For så unik og spesiell er du. Jeg vil du skal vite at det kommer til å gå bra med meg. Du behøver ikke lenger å bekymre deg. Og mye av grunnen til det er nettopp deg.

For litt siden fikk jeg et spørsmål om hva som har formet meg mest. Hva som har gjort meg til meg. Ansiktet ditt var det første som dukket opp i hodet mitt. Helt automatisk tok jeg opp telefonen. For jeg ville ringe deg å fortelle deg det. Men jeg kan jo ikke lenger ringe deg. Og det faktum knuser meg. Sorg kan ikke måles i tid, styrke eller form. Men jeg tror vi lærer oss å bære den. For det bor mye styrke i oss mennesker. Det har du vist meg. Gang på gang.

Jeg tror oppriktig at den dagen du forlot oss, så la du igjen litt av styrken din i hjertet mitt. Det kjenner jeg nemlig. Jeg kjenner deg i hjertet mitt. Mens jeg skriver til deg nå sitter jeg, i kjent stil, på kafé og røyker. Tårene spruter for jeg savner deg sånn. Men jeg tillater meg selv å gråte hvor som helst, og når som helst. Døden er en like naturlig del av livet som det å leve er. Dessverre. Ingen vet hva som skjer når vi går bort. Heldigvis.

Men jeg kjenner deg så sterkt enda. Så sterkt at jeg tror du også kjenner meg. To sjeler, som kanskje deler samme hjerte.❤️ Jeg tror det. Og jeg håper og håper. At du har fått litt ro. At du følger med. At du både hører og ser. Og jeg håper så inderlig at du har det bra. For du er fremdeles den viktigste for meg.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg