Å vokse opp med psykiske lidelser i nær familie

Jeg var 6 år gammel første gang jeg var inne på et psykiatrisk sykehus. Men i 1997 var det ikke jeg som var pasienten.

For å si det på en annen måte – Jeg har vokst opp med psykisk sykdom i nær familie. Det er finnes ulike typer psykisk lidelse på begge sider i min familie. Dette er ikke et innlegg om arv og miljø. Poenget med dette innlegget er at også jeg har vært, og er fremdeles pårørende. Jeg vet noe om hvordan det er når nære og kjære har det vondt. Man kan si mye om å ta med et lite barn på en lukket psykiatrisk avdeling, men en ting er sikkert. Det har gitt meg noe verdifullt.

Jeg var ganske liten da jeg skjønte at det ikke bare var skrubbsår som kunne gjøre vondt. At det også var mulig å kjenne smerte inni seg. Når jeg i dag ser tilbake på det så ser jeg at det var svært verdifull innsikt jeg fikk. Og det i svært ung alder.

Mye har skjedd siden 1997. Ikke bare har vi fått iPhone og selvkjørende biler, vi har også fått en helt annen form for åpenhet kring psykisk helse. Heldigvis. Da jeg var liten var ikke psykisk helse et tema. Men barn får med seg mye. Mer enn man tror. Jeg var nok et følsomt barn. Og kanskje har jeg blitt eksponert for mye oppigjennom. Ting som har gjort meg til den jeg er i dag. På godt og vondt. Jeg er ikke av den oppfatningen av at barn skal skånes for alt her i livet. Det gjelder også psykisk sykdom. Jeg tror det er viktig å snakke om ting. Søke mer informasjon og forståelse. Da jeg var barn ble ikke psykisk uhelse satt ord på. Derfor lagde jeg meg mine egne forklaringer. Og barn har ofte stor fantasi. Barn har også store hjerter. Og barn flest er svært lojale til sine nære.

Over to tiår har gått, og mye har skjedd. I dag har psykisk helse blitt satt på dagsordnen. Det har blitt mer vanlig å snakke om følelser. Og psykisk helse har til og med blitt et tema i skolen. Bra! Men vi har fremdeles en jobb igjen. Jeg har selv gått litt i bresjen og snakket åpent om egne psykiske utfordringer på min blogg i noen år nå. Og kanskje er min oppvekst litt av grunnen. I tillegg til at jeg ikke orket å late som om alt var bra.

Det hender jeg får tilsendt historier fra ulike lesere. Ofte er det flotte, sterke mennesker som også strever psykisk i eller annen grad. Åpenhet avler åpenhet. Ingen tvil om det. Men ofte får jeg høre folk føle de må skjule lidelsene. Mye på grunn av skam. Det er også en del dårlig samvittighet der ute. Da rettet mot pårørende. Dette kan jeg relatere til. Men fra ei som har vært pårørende selv – det er bedre å snakke om det. Pårørende kan ofte kjenne på en enorm hjelpeløshet. Det vet jeg mye om. Jeg sier ikke åpenhet for en hver pris. Ikke alle trenger å blottlegge sjelen sin på internett. Men å være åpen med sine nærmeste har man alt å vinne på. Mest sannsynlig er alt de ønsker å være der for deg. Det aller verste er jo å se noen man er glad i ha det vondt uten å kunne bidra med noe.

Alle har en psykisk helse. Alle vil møte vansker og motgang i livet. Og mange vil kanskje også, som meg, streve med en psykisk lidelse. Det er ikke pårørendes oppgave å skulle behandle psykisk lidelse. Til det har vi psykiatrien. Selv om det dessverre ikke er slik i dag, så burde alle som er i behov av psykisk helsehjelp få det. 

Nære pårørende kan nok ofte føle seg maktesløse. Mange kan nok også kjenne at de ikke strekker til. Det vet jeg, for jeg har kjent på dette selv. I tillegg til at mine egne pårørende skisserer det samme i mine dårlige perioder. Men folkens, vi er ikke i 1997 lenger. Vi er i 2020, og psykisk helse er blitt satt på agendaen. Dersom du ikke strever psykisk selv, så kjenner du mest sannsynlig til noen som gjør det. La oss slå et slag for mer åpenhet. For mer fakta og informasjon om psykisk helse i skolen. For et bedre hjelpeapparat. Og ikke minst for alle de flotte pårørende som finnes rundt omkring.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg