2017 vs 2021

Det er ikke bare tiden (eller blusene) som skiller disse bildene. Når jeg ser på kvinnen til venstre blir jeg oppriktig lei meg. For bak det lille smilet var det mye vondt. Jeg ser masse usikkerhet og angst. Det var en tid jeg tilbrakte mye tid på sykehus, og fikk medisiner jeg ikke ville ha. Når jeg ser på bildet til høyre kjenner jeg at jeg blir stolt. Sånn skikkelig. For i 2021 er jeg på et mye bedre sted. – Noe jeg har jobbet, og fremdeles jobber, beinhardt for. Litt etter litt har jeg fått tilbake tryggheten. Litt etter litt har jeg fått selvtillit. Kanskje krever det en viss alder å kjenne på den tryggheten jeg nå endelig gjør. For personlig opplever jeg at livet bare blir bedre og bedre.

Det er klart at alt ikke er like lett i dag heller. Livet mitt er ikke bare roser. Men det tror jeg ingens liv er. Jeg har fremdeles kamper jeg kjemper. Men de tar ikke lenger like stor plass. Jeg har i dag mer plass til å leve. I løpet av årene har jeg fått mye hjelp, og jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten. Men litt, eller ganske mye, av æren skal jeg ha selv.

Jeg tror det er viktig å se seg litt tilbake noen ganger. Ikke for å drukne i dritt som en gang var, men for å se endringer mer tydelig. For selv om det føles som om alt står stille, så er vi i utvikling hele tiden. Og når jeg tenker på alt som har skjedd fra da jeg var 26 til jeg i dag er 30, så ser jeg optimistisk på fremtiden.

Jeg gleder meg til noe hver dag

Marmorfliser. Roomservice. Hvitt sengetøy (som ikke tilhørte et sykehus). Badekar. Og upåklagelig selskap! En kort tur med t-banen, og jeg følte jeg var utenlands. En pause i luksus. Langt fra hverdagskost. Jeg har gledet meg til denne mini-ferien siden jeg fikk den i gave på bursdagen min. Det gjør så godt å glede seg til noe. Å telle ned dagene til noe stort. En natt på Grand føltes som en ukes storbyferie. Kanskje ikke så rart når man ellers har vært svært blottet for inntrykk.

Jeg tror vi alle trenger noe å glede oss til. Stort eller smått. Et eller annet som driver oss fremover. Noe som gjør at vi ser dagene går. Noe som motiverer oss. En grunn til å stå opp om morgenen. Jeg anser meg selv som svært heldig, for jeg gleder meg til noe hver eneste dag. Det er så klart perioder hvor jeg syns det kan være mer utfordrende å finne gleder. Men heldigvis er jeg kreativ, noe som hjelper meg å se lysglimt uansett hvor mørk situasjonen føles.

Det kan være den aller første kaffekoppen. Stort sett så er det noe jeg gleder meg til. Det kan være å pynte meg litt ekstra. Ofte gleder meg jeg til å høre på musikk. Da gjerne en bestemt låt jeg hører om og om igjen. Noen ganger har jeg en planlagt tur jeg ser frem til. Noen ganger er det noen jeg skal treffe som gjøre at jeg gleder meg.

I dag har jeg for lengst drukket den første kaffekoppen. Så akkurat nå er det jeg gleder meg til en deilig gåtur til en avtale på formiddagen. Jeg gleder meg også til turer i marka, til kaféene åpner, til sommeren, og til jeg skal slutte med medisiner.

Hva gleder du deg til?

Opplevelser er uten tvil det som skaper de største gledene! Det er jo ikke «bare» opplevelsen som skaper glede. For meg er mye av lykken også i å planlegge. Tiden før selve opplevelsen, når jeg kan glede meg. I opplevelsen prøver jeg så godt jeg kan å være til stede, være her-og-nå, for å få mest mulig ut av det. Og sist, minnene man får. De varer jo evig!

Alt er mulig!

Er det en ting som er sikkert så er det at vi utvikler oss til en hver tid. Noen endringer kan være synlige, mens andre endringer skjer på innsiden. Dette skjer enten vi vil eller ei. Spennende?! Følgende kommer noen tanker jeg har gjort meg den siste tiden. Ikke ta alt for god fisk. Jeg er ingen coach eller mentaltrener. Jeg er bare Eline, som ønsker å dele noen tanker. Og kanskje kan en liten dose med motivasjon og håp nå ut til noen der ute.

Hodet og kropp henger tett sammen. Men hva skjer kroppen forandrer seg raskere enn hodet klarer å henge med? For noen år tilbake la jeg på meg ca. 20 kilo på veldig kort tid. Noe som da var en svært synlig endring. Det skjedde så fort at hodet ikke rakk å henge med. Jeg var full av skam, og vondter i kroppen. Og som om det ikke var nok at joggebuksa ble til tights, fikk jeg ukentlige råd om kosthold og trening. På det tidspunktet var jeg ikke på et godt sted, hverken fysisk eller psykisk. Det har tatt meg lang tid å kunne snakke om den perioden, og om skammen som fulgte. Men det føles ganske befriende å snakke om det nå. Det er nok fordi det er et tilbakelagt kapittel.

I dag er jeg på det jeg vil kalle et godt sted. Både kropp og hodet har det bra. Til å begynne med ville jeg bare nyte. Nå ønsker jeg å reflektere litt over den siste perioden. For om det er mulig å ha det bra, så er det vel mulig å få det til å vare? Psykologen min spurte meg hva har du gjort for å ha det bra nå? Hva har jeg gjort? Jeg. Jeg har gjort endringer! Ja jeg har fått mye hjelp opp igjennom, men jobben har jeg gjort selv. Som beviser følgende: Vi mennesker trenger andre mennesker, og – det bor mye styrke i oss som individer. For kan jeg, så kan også du.

Den siste tiden har jeg gjort flere endringer som har påvirket meg positivt. Noen av de har vært helt bevisste, kontrollerte, endringer. Mens andre har kommet litt mer av seg selv. Jmf. Snøballeffekten. Det er ingen som har kommet med pekefingeren til meg. Ingen som har bedt meg gjøre ditt eller datt. Ingen gode råd. Jeg nådde en aldri så liten bunn. Derfra kunne jeg 1. Grave meg lenger ned. Eller 2. Bruke styrken som bor i meg til å bygge meg opp. Lite gir meg mer mestringsfølelse enn å nå mål jeg har satt meg.

Noen endringer skjer helt ubevisst. Da gjerne over tid. Som for eksempel et nytt tankemønster. En annerledes måte å se verden på. Andre endringer er bevisste. Endringer som vi selv kontrollerer, fordi vi har et ønske om det. Ta min røykeslutt som eksempel. Jeg er heldigvis utstyrt med stahet og viljestyrke. Hadde det ikke vært for det, så ville jeg nok ha røkt som en skorstein fremdeles. Å endre vaner er ikke en enkel sak. Kanskje har man brukt et helt liv på å bygge et mønster. Et mønster man har grodd litt fast i. Men det er langt fra umulig. Har man en indre motivasjon til endring tror jeg man kan komme lang.

Hvordan takler vi endringer i livet? Kanskje til og med endringer vi ikke kan styre? Endringer kan oppleves både vondt og utfordrende. Den gode nyheten derimot er at vi mennesker har evnen til å tilpasse oss. Menneskehjernen er bygd slik at den alltid vil kunne endres. Kult?!

Et siste stikk

Mandag folkens! Beste dagen i uka, etter min mening. Og det fine er at den kommer hver syvende dag. Jeg gledet meg så mye til en ny uke i går at jeg slet med å sove. Det bobler litt over for tiden. Det er kanskje litt mye armer og bein, men det nytes. Egentlig er det ikke så rart. Jeg har flere ting å rope hurra for. Hver eneste celle i kroppen jubler. Og det er ikke bare fordi jeg har begynt å bevege meg mer.

Som 16-åring svelget jeg min første pille for psykisk sykdom. 14 år har gått, og i løpet av den tiden har jeg fått i meg utallige mengder med ulik type psykofarmaka. Medikamenter jeg ikke klarer å uttale navnet på engang. Og det har vært mye tvang. Jeg har kommet ut av telling på hvor mange ganger jeg har blitt holdt fast, og fått injeksjoner mot min vilje. Som om disse traumatiske hendelsene ikke var nok har jeg også måttet tåle bivirkninger. I perioder har jeg følt meg som en zombie, blottet for følelser. Nå kan jeg lukte frihet og selvstendighet. For det er min kropp. Jeg ønsker hverken å trigge eller skremme. For det finnes mye god hjelp der ute. Antipsykotika er kanskje det rette for noen. Men nå er det på høy tid at jeg får prøve meg uten. Og det, det er verdt å feire. Jeg vurderer sterkt å troppe opp i bunaden når det siste stikket treffer huden min. Men det blir kanskje å dra det litt langt. Eller?

Nok psykofarmaka-prat. I dag skal jeg delta på en trim-gruppe igjen. Jeg som tidligere har fnyst av organisert trening fnyser ikke lenger. For der er det jammen mye endorfiner å hente. For ikke å snakke om mestringsfølelsen. Men endorfiner og mestring kan hentes fra andre steder enn fysisk aktivitet. Del gjerne med meg hva som funker for deg! Sånn helt på tampen vil jeg bare ønske deg en strålende mandag. Lag deg en god dag. Vær snill mot deg selv. Du er verdt det!