Idag smiler livet

I full fart nedover Bogstadveien. 10 effektive minusgrader gjør meg ingenting. Ikke i dag. Har Tina Turner på ørene. Den sure vinden fungerer mer enn bra nok som vindmaskin i håret mitt. Noe som gjør hele opplevelsen fem hakk bedre. «You’re simply the best. Better than all the rest». Jeg må være den eneste jeg kjenner som klarer å bryte ut i allsang på gata. Og det helt alene. Eller er det flere der ute?

Fullstendig blottet for skam. Røde kinn har jeg uavhengig av dette. Kun pur glede og god energi samlet i en dansende kropp. En kropp som i dag er godt over middels fornøyd. En kropp som i dag puster litt lettet ut.

Nå sitter jeg altså her igjen. På stamkaféen. I hjørnet mitt. Overveldet av egen lykkerus. Dagens første kunde. Og mest sannsynlig dagens mest takknemlige kunde. Venter i spenning på resten av kundene. Flotte, vakre mennesker, i alle aldre, farger og fasonger. Jeg har nok vært litt tøff i trynet, litt eplekjekk. For jeg har skrytt høylytt av min evne til å lage utekaféer. Men man behøver ikke være rakettforsker for å skjønne at plussgrader og et mykt underlag er litt mer behagelig enn 10 kalde og is under rumpa. En gledens dag folkens. Og slik lyder dagens ord.

Mine morgenrutiner

Morgenstund har gull i munn. Eller? Jeg kjenner ingen andre som er så glad i morgenen som meg. Som spretter opp av sengen før noen klarer å si «god morgen». Som omtrent tvangspreget stiller vekkerklokken til 06.00 hver eneste dag. Våkner såklart som regel før den. Jeg pleier å legge frem antrekket kvelden før, for ikke å miste verdifull tid på morgenen. Faktisk våkner jeg flere ganger om natten, for å se på klokken. Kan jeg stå opp nå? For jeg gleder meg (nesten) alltid til en ny morgen.

De som har bodd med meg over tid, vet at jeg ikke overdriver. Jeg er og blir et hardbarka A-menneske. Hver ny morgen bringer for meg en haug av nye muligheter. Det er på morgenen jeg er mest kreativ, mest produktiv, og mest full av energi. På grensen til det irriterende for de jeg har bodd med. Det er faktisk nesten så jeg åpner opp vinduet og synger i takt med fuglene når jeg står opp. Og det er klart at alle kanskje ikke er klar for dette tidlig på morgenkvisten. Men det er altså jeg.

☕️ På vei til badet setter jeg på dagens første kopp med kaffe. Det er lite som slår følelsen av de første sorte dråpene som treffer tunge og gane.

☕️ På badet settes såklart P3morgen på. Litt selskap må jeg ha mens jeg pusser tennene.

☕️ Morgenstellet går unna på ca 10-15 minutter. Jeg stresser ikke. Faktisk nyter jeg den lille spa-tiden jeg har på badet. Vasker ansikt. Og maler ansikt.

☕️ Så går turen videre til hjemmekontoret. Der ligger ark, notatbøker, penner, og venter på meg. Setter ofte på God Morgen Norge i bakgrunnen.

☕️ Setter mine mål og ønsker for dagen, og skriver de gjerne ned. Det gjør det mer tydelig for meg, og litt lettere å oppnå. Nå er jeg veldig opptatt av struktur da.

☕️ Sender den daglige tekstmeldingen til Besta. Hun er også litt morgenfugl. Og lite gjør meg så glad som svar fra henne.

☕️ Scrolletid. Facebook, nettaviser, litt nyheter. Dette med god musikk i bakgrunnen.

☕️ Det pleier ikke ta så lang tid før jeg blir rastløs på morgenen. Den første turen ut er gjerne tidlig. Ofte til en kafé. Eller til en av parkene.

Hva prioriterer du om morgenen? Finnes det flere morgenfugler der ute?

Som et trumf-kort sendt fra oven

Mulig jeg nå har gått fra Eline light til å bli bonusversjonen av meg selv. Det føles nemlig litt som om jeg har stått opp fra de døde. Kanskje det skyldes tiltakene mine, det strenge regimet med rutiner. Kanskje det skyldes et par netter med god søvn. Kanskje det skyldes solen på den blå himmelen. Det er nok flere faktorer som spiller inn på dette stigende humøret. Men uansett hva det skyldes så nytes denne deilige oppadgående rusen.🤍

Faktisk kan jeg ikke huske sist jeg kjente meg så oppesen og full av god energi som jeg gjør nå. Og det mitt i en lock-down! Tenk at jeg endelig syns det er fint å se fremover. Og tenk at jeg kan gjøre det uten å få gråten i halsen. Her kommer en klisjé. Livet er som en berg-og-dag-bane. Det går opp og ned. Noen ganger går det litt fort i svingene. Noen ganger bråstopper det. Og noen ganger kan man bli uvel av det hele. Men disse opp- og nedturene gir tross alt livet farger. For hva hadde vel en opptur vært uten en nedtur? Uten å overdrive har de siste dagene vært et mareritt. Jeg har aldri vært så mye inne i mitt eget hjem, i mitt eget skinn, i mitt eget hode, som nå. Jeg har ikke godt av for mye av noe. Det gjelder da også eget selskap. Men gårsdagen min endte opp med å bli så fin at den slo i hjel de andre dumme dagene. Som et lysende trumf-kort, sendt fra oven. Og det gir meg mer håp enn noe annet.✨

Det finnes så mye godhet der ute. Og jeg klarer nå både se og ta i mot det. På dagens morgentur var det hakket før jeg danset gatelangs, rundt lyktestolpene, på grensen til å bryte ut i full sang🎤. Men noe skamfølelse har jeg fremdeles. Sparer det showet til stuegulvet hjemme litt senere i dag. Det skal sies at jeg hadde 80-talls-lista fra Spotify på ørene🎵. Hvorfor har ingen fortalt meg om den før?! Kate Bush, Cindy Lauper, U2, Roxette, og Phil Collins – som perler på en snor. Jeg må være født i feil tiår. Et annet tips fra underholdningsverdenen er uten tvil 71 grader nord. Ja, vet jeg hegner litt etter. Men endelig har også jeg fått øynene opp for dette programmet. Jeg ler og gråter sammen med de tøffe deltakerne. Jeg mener – Vår Staude for president!💂🏻‍♀️

Bortsett fra å synge å danse til 80-tallets øreporno har jeg ett mål for dagen. Være mer ute❄️ Nå har det seg sånn at det faktisk finnes dårligere vær en klær. Men den store lyse solen som mange av oss nå ser gjør at jeg kan bruke favoritt-klesplagget mitt, SOLBRILLER. Lite får meg til å føle meg så kul som bak et par mørke briller. Hva skal du i dag? Fortell meg gjerne!