I likhet med så mange andre dager befinner jeg meg nå på kontoret. Det har jeg gjort utallige timer det siste året. Kontoret mitt består av en ganske hard benk, et rundt, veldig lite bord, og en del sur kaffe. Kontoret mitt er rett og slett på nabokafeen.
Jeg trives her. Det har blitt mitt kontor. Ikke bare kommer jeg meg ut av huset, jeg får også se andre mennesker. De aller fleste er jo faktisk veldig hyggelige. Nå er vi nesten på fornavn med hverandre, og koden til toalettet har jeg for lengst pugget utenat. Det er gratis internett her, og det spilles relativt rolig musikk over høyttalerne.
Det er kanskje litt dårlig betalt for meg å jobbe her på kontoret. I stede for å motta lønn betaler jeg opp til 56 kr for kaffen. Og det går en del kaffe i løpet av en uke. Kanskje litt merkelig at noen betaler av egen lomme for å jobbe i stede for å faktisk motta lønn. Men et sted må man jo begynne.
Jeg sitter som sagt på kontoret nå. Jeg har tidligvakt. Mens jeg sitter her kjenner jeg meg varm. Jeg kjenner en intens varme fylle meg. Og det er ikke den sure kaffen jeg snakker om. Det er en varme som fyller meg helt inn til hjertet.
Det er noe annerledes med denne varmen. Den er ikke fysisk. Den kan ikke kjennes på. Den føles. Den føles i hjertet. Jeg har faktisk aldri før følt meg slik jeg gjør nå. Det er så mye godt som har hendt meg det siste året. Så mye godhet som har kommet min vei. Jeg har bare ikke sett det før nå. Det er som en varm bølge som skylles over meg. Som om jeg svelger litt av det varme vannet og blir varm inni meg.
Kanskje blir dette klissete og litt vel sukkersøtt. Uansett tar jeg meg den frihet å være litt sukkersøt. Mitt liv fram til nå har vel vært alt annet enn sukkersøtt, så jeg tar i mot alt det som måtte komme av sukker med åpne armer.
Jeg passer på nyte dette øyeblikket til det fulle. Derfor skriver jeg ned alt jeg tenker rundt det. For jeg vet jo at det ikke vil vare evig. Men på denne måten kan jeg alltid se tilbake på det, og jeg kan lese om hvordan jeg følte meg akkurat på denne sukkersøte dagen.
Hvis jeg skal tillate meg selv å være litt dyp også så er dette kanskje det jeg setter aller mest pris på med livet. Kontrastene. Akkurat i dette øyeblikket kunne jeg ikke hatt det bedre. Men det kunne jeg nok ikke følt på dersom jeg ikke hadde vært innom den berømte kjelleren tidligere.
Jeg setter sånn pris på det å kunne kjenne på forskjellene her i livet. At jeg er i stand til å ta i mot sorg og tunge dager, så vel som jeg nå er i stand til å ta i mot godhet og glede. Hadde det ikke vært for de tunge stundene ville jeg kanskje ikke kjent så mye på den godheten og varmen som jeg så intenst kjenner på nå.
Det minner meg på at jeg må være takknemlig. Takknemlig for alt det livet har å by på. Det minner meg på at jeg kan lære noe fra en hver situasjon. Det er verdifullt. Og det som er verdifullt er verdt å være takknemlig for.
#elineredderverdenlitt #psykiskhelse #psykiatri #livet
