Angst mellom frossenpizzaen og krydderhylla

Hva er det folk gjør i en matbutikk? Jo, de handler mat. I forskjellig tempo puttes forskjellige typer matvarer oppi kurver, som det betales for, og som folk tar med hjem og til slutt spiser. Det er det folk flest gjør i en matbutikk.

Jeg var på matbutikken i dag, men mitt besøk ble noe litt annet. Der stod jeg, midt mellom krydderhyllen og pastarettene. Jeg forsøkte å feste blikket mitt på mr.Lee. Det var vel et desperat forsøk på å stoppe gråten. Men det var for sent. Halsen snøret seg sammen. Og ut fra øynene mine rant tårer. Ikke bare litt heller.

Går det bra med deg? Var det et vennlig blikk fra en dame som spurte. Jeg nikket høflig tilbake. Men det gikk jo ikke bra. Faktisk så gikk det ganske dritt, men det sa jeg ikke. Jeg kjente etter i lommene mine. Søren heller, handlelisten lå igjen hjemme. 

Men faen da Eline. Skjerpings. Ta deg sammen. Se deg rundt nå, og gjør som de andre. Handle mat. Men så var det som om alt sto stille. Det var som om frysedisken tok sats og kastet seg over meg slik at kulden bet fast. Så der sto jeg, med samme temperatur som en frossenpizza, og gråt.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan ha stått der mellom krydderhyllen og pastarettene, men det var lenge nok til at jeg ble hentet. Jeg er veldig glad i faren min, men jeg skulle ønske han slapp å se det som ventet han inne på denne matbutikken. 

Men hva var det egentlig som skjedde der inne? Det var jo kanskje ikke så rart at folk stirret. Men det var ikke et angstanfall, var det vel? Kan det ha vært det? Det var jo ingenting jeg var redd for, bortsett fra å forsvinne. Men jeg hadde ikke forsvunnet enda. Jeg kunne kjenne prikking under huden og varme i kinnene. Sikre tegn på at jeg enda eksisterer. Men hvorfor denne tvilen da? Og hvorfor så forbanna redd?

Jeg er av den oppfatningen av det finnes flere spørsmål enn det finnes svar. Kanskje er min eksistens et slikt tilfelle. Kanskje er jeg bare et spørsmål. Kanskje er jeg et spørsmål som for alltid vil mangle svar.

#elineredderverdenlitt #psykiskhelse #psykatri #angst

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg