Når ingenting stemmer, stemmer alt

Jeg sitter og ser på folk. Eller, stirrer, blir mer nøyaktig å si. Jeg stirrer fordi jeg får det ikke til å stemme. Faen.

For hvordan kan vår eksistens egentlig bevises?

Jeg har vel kommet fram til at jeg kan leve med uvissheten om meg selv. Uvissheten om jeg finnes i denne verdenen eller ei. Men jeg nå må jeg ta stilling til andres eksistens også. Du ber kanskje om det umulige. Eller, er de andre også bare som meg kanskje? Som magisk støv i et eller annet bakvendtland. Jeg vet ikke. Enda. Jeg må forholde meg til det uansett. 

Men vil jeg egentlig vite svaret? Er jeg i stand til det? Jo, det må jeg da være. Men når ingenting stemmer, stemmer alt, ikke sant?

Jo, det må være sånn. Det er nødt til å være sånn. Men det finnes en tvil. En tvil som er like stygg som det mørkeste mørket. Javel, det er greit. For uten tvilen finnes ikke lykken. Eller, hvordan var det igjen? 

#elineredderverdenlitt 

1 kommentar
    1. Huff. Jeg har hatt perioder med ganske heftig paranoia og angst hvor jeg begynner å lure på om jeg er ekte eller om jeg bare er noen andre sin drøm eller tanker. Om alt jeg har opplevd bare har vært i en annen sitt hode osv osv. Det er en skikkelig ekkel følelse. Å tvile på egen eksistens…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg