Jeg har hatt Instagram-ferie, og jeg forklarer hvorfor

For en stund tilbake bestemte jeg meg for å slette Instagramkontoen min. Noe som viste seg å være vanskeligere enn først antatt. Ikke fordi jeg var i tvil på om jeg ville det. Men fordi selve operasjonen var overraskende tidkrevende, og dessuten ganske så vanskelig å få til i praksis. Etter mye googling, og etter litt sparring med venner av meg som virkelig kan SoMe, fikk jeg til slutt kommet meg ut av Instagram. Jeg kjente meg komfortabel med avgjørelsen, og på en merkelig måte fri. Nesten som om jeg hadde tatt farvel med en dårlig venn. Og jeg skal fortelle deg litt hvorfor.

Mitt første møte med Instagram

Da jeg først ble introdusert for Instagram i 2012 (som faktisk er 6 år siden!!!) ble jeg veldig begeistret. På den tiden gikk jeg på foto-linje på en folkehøyskole, og så på denne appen som noe veldig positivt. På en enkel måte kunne jeg nå både dele egne bilder, og samtidig få inspirasjon fra andre. Og i flere år fungerte Instagram nettopp slik for meg. En egen liten verden full av inspirasjon. For meg var Instagram inspirerende, kreativt, og lærerikt.

Men dette har den siste tiden hatt en voldsom utvikling. Jeg visste ikke helt hva det var, eller hvorfor det var slik, men av en eller annen grunn fikk dette sosiale mediet meg til å føle meg mindre bra med meg selv. Jeg begynte å tenke på alle gangene jeg tok opp telefonen i løpet av en dag. Jeg tenkte på alle de gangene jeg bevisst eller ubevisst trykket på de ulike appene, og lot øynene mine fylles med all mulig slags informasjon. Hvor mye, og hva, folk har trent. Hvor mye, og hva, folk har spist. Et hjerte her og et hjerte der. 

Selv om et hvert trykk kanskje fikk meg til å føle meg dårligere, valgte jeg likevel å fortsette. For den effekten kan disse ulike appene ha på oss. Hvorfor? Jo, fordi de appellerer til belønningssenteret vi har i hjernen. Hvor et par likes er minst like farlig som en pose smågodt. En liten bit, så er det gjort. 

Tilbake til insta-historien min. 1 uke tok det. I 1 uke hadde jeg fri fra denne appen. 1 uke, før jeg på nytt installerte denne rosa-oransje appen. Og i løpet av den ene uken kom jeg ut av tellingen på hvor mange ganger jeg tok opp telefonen for å sjekke etter nye delte bilder. 

Jeg forsøkte å analysere selvbildet mitt den uken jeg hadde fri. For å se om det var noen endring. For å se om jeg følte meg noe annerledes. Og det skremmende her er at det kunne jeg. Absolutt. Det var faktisk ganske befriende å slippe å se treningsøkter, måltider, og “perfekt” sminke. For det er noe som letter litt når man ikke lenger sammenligner seg selv med andre mennesker. Når man bare kan være. 

Men ja, 1 uke gikk. Kun 1 uke før jeg reinstallerte appen.

Hvorfor? 

Jo, fordi jeg savnet å følge med vennene mine. Jeg savnet underholdningen. Jeg savnet å uttrykke meg kreativt med både bilder og tekst. Og fordi at sosiale medier har kommet til å bli. Det er klart at jeg er bare et mennesket jeg og, jeg trenger også bekreftelse fra andre. Men etter min Instagram-ferie forsto jeg at det handlet ikke lenger om likes. Det handlet ikke lenger om disse røde hjertene eller om fine kommentarer. Min Instagram-ferie dro meg rett og slett tilbake til 2012, hvor inspirasjon, kreativitet og læring var det som betydde noe. 

Jeg har selv valgt å blogge. Facebook og messenger er programmer jeg bruker daglig. Jeg ønsker også å henge med. Jeg sier ikke at man ikke henger med hvis man ikke bruker appen Instagram. Det er mange som velger denne appen vekk, noe jeg respekterer. Jeg tror vel at det jeg prøver å si er at det lureste man kanskje kan gjøre er å skape litt bevissthet rundt bruken av sosiale medier.

Hva det gjør med oss som mennesker. Hvordan det påvirker oss i hverdagen. Kanskje må man avinstallere en bestemt app for en stund. Kanskje må vi lære oss å legge vekk mobilen i sosiale settinger. Eller kanskje vi rett og slett må innføre mobilfri onsdag. Kanskje 1 dag i uken vekk fra sosiale medier er det som skal til for at nettopp du og jeg skal føle oss litte bedre?

Kanskje dette traff deg på en måte? Kanskje du selv har reflektert over hva SoMe gjør med oss. Kanskje har du noen tips og triks? Kommenter gjerne i kommentarfeltet, eller send meg en melding. Legg også gjerne igjen Instagrambrukeren din. Jeg er stadig på jakt etter inspirasjon og ikke minst nye bekjentskaper.

Eline

Instagram: eline.skaar

#elineredderverdenlitt #psykiskhelse #SoMe #Insta #instagram

2 kommentarer
    1. Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg er ikke på
      Instagram, så det er sagt. Men jeg har fulgt noen, og er sjokkert. Det er en selv digging uten side stykke. En del av disse personer må “speile” seg utrolig mange ganger daglig. Det værste jeg har oppservert er at de virker på meg å lide av det samme som de som er spille gale på nett, dette klikke eller kommentaren virker å være selve livet, og det er trist, her snakker jeg om middelaldrene mennesker, men er tydelig likt i alle aldere, hjelp det er en stor verden der ute som trenger vår oppmerksomhet. 🤗😀😉

    2. Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg er ikke på o
      Instagram, så det er sagt. Men jeg har fulgt noen, og er sjokkert. Det er en selv digging uten side stykke. En del av disse personer må “speile” seg utrolig mange ganger daglig. Det værste jeg har oppservert er at de virker på meg å lide av det samme som de som er spille gale på nett, dette klikke eller kommentaren virker å være selve livet, og det er trist, her snakker jeg om middelaldrene mennesker, men er tydelig likt i alle aldere, hjelp det er en stor verden der ute som trenger vår oppmerksomhet. 🤗😀😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg