Elineredderverdenlitt fyller 2 år

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere!

Jeg tror det nesten ikke, men i dag fyller bloggen min hele 2 år. Det er sprøtt å tenke på. 13.september 2016 var jeg fremdeles tvangsinnlagt på en langtidspost. Da tok jeg et valg. Et valg om å dele åpent. Jeg bestemte meg for å dele mine erfaringer med å være psykisk syk, om det å stå utenfor. Men i dag er bloggen så mye mer for meg.

For meg er bloggen en arena hvor jeg får dele mine innerste tanker, både i oppturer og nedturer. En personlig dagbok. En dagbok som kanskje startet med alle de negative hendelsene. Men jeg forsto rask hvor viktig det var å dele de gode tingene og.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg kommer aldri til å angre på åpenheten jeg har vist. Det har, ikke bare åpnet dører for meg, det har også gitt meg kontakt med mennesker jeg ellers ikke ville ha hatt kontakt med. Og det er verdifullt.

Jeg er så takknemlig for hvert eneste klikk inn på denne bloggen. For alle tomler opp. For alle kommentarer, og for meldinger. Tusen, tusen takk.

I dag er ikke bare en bloggbursdag. Det er også en markering på mye mer. Blant annet på hvor langt jeg har kommet. Også dette året har jeg vært innom sykehuset noen ganger. Men jeg har fått hjelp, og igjen har jeg tatt tilbake hverdagen.

Jeg har tidligere skrevet litt om at jeg har følt meg utenfor. Det tror jeg vi alle mennesker kjenner på innimellom. Men den følelsen kan kanskje bli forsterket om man står utenfor jobb eller skole, noe som er veldig viktig for mennesker i dette samfunnet. Ikke bare fordi det er med på å gi en trygg framtid, men kanskje viktigst av alt fordi det gir en følelse av mestring, og en opplevelse av tilhørighet. Vi trenger alle mennesker å føle at vi hører til en plass.

Jeg har nylig tatt noen tøffe tak i livet mitt. Valg som vil få konsekvenser. Jeg sa fra meg studieplassen. Og som om ikke det var nok leverte jeg oppsigelsen på jobben. Jeg står nå på bar bakke. Men folkens, jeg har det bedre enn på lenge. Og heldigvis for meg så er jeg født optimist. Kall meg sprø, men jeg har en skikkelig god følelse inni meg. Som om ting kommer til å ordne seg for meg. Som om det venter noe godt.

Det er klart at livet ikke bare vil bli en stor dans på roser. Så naiv er jeg ikke. Livet er en berg-og-dal-bane. Men jeg er så klar for de opp- og nedturene som måtte komme. Kjære livet, jeg er så klar for deg. Jeg gleder meg til å se hva du bringer for meg.

En ting er sikkert. Jeg kommer fortsatt til å prøve å redde verden. Litt. 

#elineredderverdenlitt #psykiatri #psykiskhelse #bloggbursdag

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg